Ønsker du pristilbud på prosjektet kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede fagfolk, matchet til ditt prosjekt. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende. Les mer om tjenesten her.

Hvilke typer tak kan man velge mellom?

Det finnes flere forskjellige typer tak som egner seg for eneboliger og andre typer bolighus. Her i Norge har vi tradisjonelt sett foretrukket å bygge forskjellige typer skråtak. Det har mye med klima å gjøre. Skråtak egner seg blant godt i områder med mye nedbør. I senere tid har også flate tak (kompakttak) blitt mer utbredt for bruk på bolighus.

Skråtak kommer i mange forskjellige varianter. De vanligst typene i Norge er:

Saltak: Dette er det klart mest populære taket for bruk på eneboliger i Norge. Taket består av to flater som møtes i vinkel. Saltak kan ha forskjellige vinkler. Som regel vil de to flatene møtes i samme vinkel, men det finnes også unntak. Ofte vil de to takflatene være like store, selv om heller ikke dette er noen regel. Saltaket er et praktisk og enkelt tak som egner seg  godt for norske forhold.

Valmet tak: Et valmet tak består av fire takflater som alle heller. Man kan tenke på et valmet tak som to saltak som møtes. Denne typen tak har ikke mønefestet som gir saltaket dets definerende profil. Valmtak er elegante og gjerne brukt på større boliger i Norge. Det har vanligvis slakere vinkel mellom takflatene enn det saltak har.  

Mansardtak: Dette er et meget elegant tak som gjerne forbindes med eldre herregårder. Mansardtaket er som et saltak, der nedre del av hver takflate har langt slakere vinkel enn øvre del. Dette gir et todelt tak. Det er ofte slik at vinduer eller karnapper settes i den nedre delen med slakere vinkel. Et mansardtak er et pent tak som også byr på praktiske fordeler sammenlignet med saltak og valmet tak. For eksempel økt takhøyde i større deler av husets loftsetasje.

Pulttak: Pulttaket består av kun én flate. Flaten står skrått, og heller altså i en av husets retninger. Denne takformen forbindes historisk sett med mindre bygninger, slik som skur og utedo. Men den finnes også stadig oftere på større bygninger. Det inkluderer også bolighus, deriblant eneboliger.

Alle disse forskjellige taktypene kan oppføres ved bruk av forskjellig tekke. Valg av taktekke er også sentralt når man skal bygge nytt tak. Det vil påvirke takets utseende, og egenskaper slik som varighet, slitestyrke og isolasjonsevne. Valg av taktekke vil også ha stor innvirkning på totalkostnaden av et nytt tak.

Under finner du oversikt over de vanligste taktekkene i Norge:

• Takstein av betong - slitesterkt alternativ som er svært populært.
  ‍
• Takstein av tegl - dette er et eldgammelt materiale som forblir populært.
  ‍
• Takstein av glassert tegl - glassering gjør denne taksteinen ekstra slitesterk og enklere å vedlikeholde.  
  ‍
• Takplater - lages gjerne av stål og er svært lette og slitesterke. Byr også på et estetisk løft.
  ‍
• Skifer - tradisjonsrikt materiale med lange røtter i Norge. Svært slitesterkt, og ligger ofte i de øvre prissjiktet.
  ‍
• Shingel - praktisk og lett asfalt-produkt som passer for norske forhold. Brukes også mye på hytter.

De fleste av disse taktekkene kan legges på hvilken som helst av taktypene vi beskrev over.

Hvilke hensyn avgjør hvilken taktype man bør velge?

Det er flere faktorer som påvirker hvilken taktype man bør velge. Hva man velger avhenger både av standen på boligen og hva man ønsker å prioritere.

Det eksisterende taket påvirker i stor grad hvilken taktype man bør velge. Det store flertallet av huseiere som bygger nytt tak, velger å beholde den eksisterende typen. Dette gjør prosjektet langt enklere. Hvor krevende det er å skifte taktype avhenger av det nåværende taket, og resultatet man ønsker å oppnå. For eksempel er det ikke spesielt krevende å erstatte et saltak med et valmet tak eller motsatt. Ved å beholde samme taktype bevarer man husets karakter og profil, selv med nytt tak. Noe som er langt vanligere, er å skifte type taktekke.

Mange som velger å bytte tak, gjør det med den hensikt å ta i bruk loftsetasjen. Har man for eksempel et saltak med skarp vinkel, har man neppe mye loftsareal. Å skifte takform kan dermed frigjøre større areal. Enkelte byggherrer velger også å skifte fra skråtak til flatt tak (eller slakt pulttak) som del av en utbygging, der man gjør loftet om til en ny etasje.  

Det er flere faktorer man må ta stilling til når man skal skifte taktekke. De vanligste er:

• Vekt : Man kan ikke legge et tak som veier for mye for bæreevnen til det eksisterende bygget.
  ‍
• Estetikk: Taket har mye å si for utseendet til ethvert hus.
  ‍
• Isolasjonsevne: Her er det undertaket som har mest å si, men også taktekke vil ha en effekt.
  ‍
• Slitestyrke: Man må ta hensyn til det lokale klimaet når man skal kle taket.
  ‍
• Vedlikehold: Det er svært varierende hvor mye vedlikehold de ulike typene tekke trenger.
  ‍
• Varighet: Et tak kan ha en varighet på alt fra 30 til 100 år, avhengig av tekke.
  ‍
• Pris: Taktekket vil utgjøre en stor del av material-budsjettet når man bygger nytt tak.

Når du vet hva du ønsker å prioritere, kan det lønne seg å forhøre seg med en fagperson om hvilken type tekke som egner seg best.

Hva koster et nytt tak?

Hva det koster å bygge et nytt tak, vil variere fra prosjekt til prosjekt. Mange faktorer spiller inn. Derfor er det vanskelig å anslå prisen på et konkret prosjekt uten en befaring. Vi i Byggstart har prisstatstikker for ulike typer byggeprosjekter, som kan gi en indikasjon på hvor man vil havne.

Vi ser at snittprisen for å bygge nytt tak ligger på ca. 2.300 kroner per kvadratmeter takflate (inkl. mva). Prisen inkluderer alt av materialer og arbeidstimer som kreves for prosjektet. Vi ser også priser på opptil 3.500 kroner per kvadratmeter takflate, i tilfeller hvor komplekse vinkler og små flater foreligger. De enkleste takene kan også ha lavere kostnadsrammer, helt nede i 1.700 kroner per kvadratmeter takflate. Det er viktig å understreke at takflaten og boligens grunnflate ikke er identisk. Man må også ta hensyn til takets vinkel og utstikk. Prisene over inkluderer alt av materialer og arbeid.

Det er to andre faktorer som også er viktig å merke seg. For det første at øvrig ombygging som kreves for å skifte taktype, ikke er inkludert i disse snittprisene. Alt slikt arbeid vil komme i tillegg. For det andre, dekker ikke prisberegningene utbedring av eventuelle råteskader. Dersom man avdekker råte, må man altså belage seg på betydelige ekstrautgifter for å utbedre skaden som har blitt påført. Slikt arbeid inkluderes normalt ikke i tilbud som gis for å bygge nytt tak, ettersom man ikke vet omfanget av eventuell råte før man har revet taket.

Lønner det seg å legge nytt tak?

Hvis taket er skadet vil det nesten alltid lønne seg å legge nytt. Et ødelagt tak kan påføre på boligen gjennom lekkasjer, råte og tilhørende komplikasjoner.

For å øke boligens salgsverdi, kan et nytt tak være en rimelig måte å gi huset et estetisk løft. Mange huseiere velger for eksempel å gå fra shingel til taksten, nettopp av denne årsaken.

Å bygge nytt tak er såpass stor investering at man ikke kan være sikker på en verdiøkning som tilsvarer kostnadene av prosjektet. Unntaket er tilfeller der det å bytte taktype øker boligens bo-areal. For eksempel ved å gå fra et saltak med skarp vinkel, til et slakere tak. Med dagens kvadratmeterpriser på bolig kan dette egne seg svært godt. Dette potensiale er imidlertid noe en kompetent boligkjøper vil kunne se. Det kan derfor være mulig å inkludere dette i prisen på boligen.

Hvor lang tid tar det å bygge nytt tak?

Til byggeprosjekt å være, er det å bygge nytt tak ikke veldig tidkrevende. Et sted mellom 2 og 6 uker er å anse som normalt.

Det er viktig å understreke at dette selvsagt ikke inkluderer tid som kreves for å gjøre andre ombygginger eller utbygginger som går inn i å skifte fra en type tak til en annen. Kun selve takleggingen.  

For å finne ut mer nøyaktig hva slags tidsrammer et prosjekt vil ha, lønner det seg alltid å kontakte fagfolk som kan gi et mer presist estimat.

Må man søke kommunen for å bygge nytt tak?

I utgangspunktet foreligger det ikke noe krav om å søke kommunen om byggetillatelse når man skal bygge nytt tak. Dette gjelder så lenge man ikke endrer husets fasade eller størrelse i betydelig grad. Det forutsetter også at man ikke gjør noen bruksendringer. Man slipper altså å søke så lenge man ikke endrer møne- eller gesimshøyden.

Det kan allikevel være lurt å få en oversikt over reglene. Forhør deg gjerne med en entreprenør for å forsikre deg om at prosjektet ikke er søknadspliktig. Slurv på dette punktet kan få alvorlige konsekvenser.

Totalentreprise eller delt entreprise?

Når man skal få bygget nytt tak, trenger man normalt håndverkere innen tre fagområder: tømrere, taktekkere og blikkenslagere. Hvordan man ønsker å organisere prosjektet, er opp til hver enkelt. Vi skiller hovedsakelig mellom to former for organisering: totalentreprise og delt entreprise. Totalentreprise innebærer at du byggherren skriver kontrakt med kun ett firma. Dette firmaet står da ansvarlig for gjennomføringen og koordinering av prosjektet. De stiller også med arbeidskraft på de ulike fagområdene, enten ved å utføre arbeidet selv, eller hente inn relevante underentreprenører. Fordelen med dette er at man slipper å organisere og koordinere prosjektet selv, noe som kan være både komplisert og tidkrevende. Dessuten har man kun én aktør å forholde seg til. Dette gjør ansvarsfordelingen enklere, dersom dersom det viser seg at deler av arbeidet trenger utbedring.

Det andre alternativet er delt entreprise. Dette innebærer at byggherren skriver kontrakt med entreprenører på alle de nødvendige fagområdene. Det er da byggherren selv som står ansvarlige for å lede og koordinere byggingen. I Byggstart ser vi at de fleste som skal få bygget nytt tak, velger totalentreprise.

Merk at dersom du har flatt tak, så lønner det seg å benytte en spesialisert taktekker med erfaring på dette feltet. Spesifikt bør firmaet inneha Sentral Godkjenning, Utførende Taktekking, tiltaksklasse 2 fra Direktoratet for Byggkvalitet.

Hvordan finne rett firma for prosjektet?

Å velge riktig entreprenør er avgjørende for en vellykket gjennomføring. Her er det mange viktige hensyn å ta. Pris er selvsagt av stor betydning, men legg heller ikke for mye vekt på dette. Også gode referanser, riktige godkjenninger, solid økonomi og høy fagkompetanse bør prioriteres. Man bør også forsikre seg om at bedriften har kapasitet til å sette av tilstrekkelig tid til å få gjennomført prosjektet.

Byggstart er en tjeneste som kobler boligeiere med kvalitetssikrede entreprenører og håndverkere. Byggstart sjekker kredittrating, godkjenninger og referanser, og kobler deg med entreprenører som er godt kvalifisert for ditt prosjekt. Du kan registrere ditt prosjekt hos Byggstart, så vil du motta tilbud fra flere egnede entreprenører.

10 tips til en vellykket gjennomføring:

1. Sørg for å gjennomføre en grundig befaring før du går i gang med prosjektet.

2. Hent inn tre tilbud fra kvalitetssikrede entreprenører.

3. Velg entreprenøren som tilfredsstiller dine krav.

4. Sjekk hvorvidt du trenger å søke om tillatelse. Hvis prosjektet er søknadspliktig, gjelder det å komme i gang med søknaden så fort som mulig.

5. Sett av en egen post i budsjettet til uforutsette utgifter (f.eks. råte).

6. Beregn slingringsmonn i tidsbudsjettet

7. Utarbeide en detaljert gjennomføringsplan med entreprenøren før arbeidet starter.

8. Ha en hyppig dialog med entreprenøren, for å holde deg oppdatert underveis.

9. Hold igjen siste del av kontraktssummen fram til du har gått sluttbefaring sammen med en selvstendig fagperson.

10. Få tilsendt all relevant dokumentasjon når prosjektet er ferdig.