Hva er vannskader?

Vannskader utgjør en betydelig trussel mot norske hus. Problematikken har fått stadig mer oppmerksomhet de siste årene, blant annet på grunn av mer ekstremvær og klimaskader. I dag skyldes omkring 30 prosent av vannskader vann som trenger inn utenfra, men likevel er hovedårsaken fortsatt lekkasjer fra innendørs vann- og avløpsrør. Det kan være både dyrt og utfordrende å håndtere vannskader. 

Vannskader er ofte vanskelige å håndtere fordi de som kan snike seg inn i hjemmet, ofte uten å gi tydelige varselsignaler. Mange ganger oppstår vannskader på skjulte områder som tak, gulv og vegger. Dette gjør skadene vanskelige å oppdage før det har gått lang tid. Å forstå hvordan vannskader oppstår, hvorfor de er alvorlige og hvorfor rask utbedring er nødvendig, er derfor avgjørende.

Forskjellen på vannskader og fuktskader

Vannskader kan ha ulikt opphav, fra klimatiske forhold og vann som trenger inn utenfra til lekkasjer fra rør og tak. Det er imidlertid viktig å skille mellom fukt- og vannskader. Vannskader oppstår mer umiddelbart, og er gjerne preget av større vannmengder over kortere tid. Plutselige hendelser som flom kan føre til dramatiske vannskader, men små, usynlige vannlekkasjer over tid kan være like ødeleggende, om ikke mer. Fuktskader oppstår derimot på grunn av vedvarende fuktig klima og dårlig lufting, og kan gjerne utvikle seg over lang tid i det stille. Fuktskader finner man gjerne på våtrom, på grunn av utilstrekkelig fuktsikring, eller på loft og kjeller på grunn av dårlig ventilasjon. 

Det er flere grunner til at vannskader kan være alvorlige. Vannskader kan først og fremst forårsake omfattende strukturelle skader, deformere vegger og tak, samt svekke fundamentet på huset ditt. I tillegg kan fuktige områder danne grobunn for muggvekst og råte. Mugg kan skade selve bygget, men kan også utgjøre en helsefare for de som bor i huset. Råte er en sopp som sakte spiser opp treverk, og som kan trekke dypt inn i bygningskonstruksjonen. 

Nedenfor skal vi se på ulike måter vannskader kan oppstå:

• Rørlekkasjer: Lekkasjer fra vann- og avløpsrør er den vanligste årsaken til vannskader. Det kan skyldes at rørene er gamle, frostsprengte eller at de kanskje er feilmonterte, men også bare generell slitasje. Slike skader kan ofte utvikle seg en stund før de oppdages.
• Overvann og tilbakeslagsskader: Ved store mengder nedbør kan vann trenge inn i huset som følge av tilbakeslag fra avløpssystemer. Det skjer gjerne hvis dreneringssystemet rundt huset er overbelastet eller for svakt.
• Klimatiske vannskader: Enkelte værforhold, som kraftig regn, storm og snøsmelting kan føre til at vann trenger inn i huset gjennom tak, vinduer eller andre deler av bygget som ikke er tette.
• Manglende vedlikehold og brukerfeil: Hvis husets tak og kledning er eldre eller dårlig vedlikeholdt, kan det føre til vannskader i form av lekkasjer. Det samme gjelder ved typiske brukerfeil, for eksempel hvis man glemmer å skru av vannet, skader vannledninger eller bruker apparater på feil måte.

Blant disse årsakene, er det rørbrudd som oftest er hovedårsaken bak vannlekkasjer, særlig gjelder det slitasje på eldre rør som forårsaker tusenvis av tilfeller med vannskader hvert år. Kvaliteten på rørene som ble produsert på 60- og 70-tallet er dårligere enn på de som produseres i dag.

Det er viktig at vannskader utbedres så raskt som mulig for å forhindre videre spredning av skadene. Jo lengre tid det går før skadene utbedres, desto mer komplekse og kostbare blir reparasjonene. Ved å handle raskt forhindrer du at vannskadene sprer seg til andre deler av huset. Det vil også forhindret de fuktige forholdene skaper en grobunn for muggvekst og råte.

Prisfaktorer ved utbedring av vannskader

Å få vannskader i hjemmet kan fort vise seg å bli en dyr affære. Nøyaktig pris for å utbedre skadene er vanskelig å estimere på forhånd fordi alle tilfeller er forskjellige. Vannskadene kan variere i omfang og påvirke ulike deler av huset.

I gjennomsnitt betaler vi omkring 60.000 kroner for å utbedre en vannskade, ifølge vannskadestatistikken til Finans Norge. Likevel kan prisen være så lav som noen få tusen kroner i enkle tilfeller, eller helt oppe i millionklassen ved svært omfattende skader. Siden variasjonen er så stor, er det mer hensiktsmessig å se på gjennomsnittspris per kvadratmeter. I snitt beregner vi cirka 6.000 kroner for hver kvadratmeter som skal utbedres. Men vær oppmerksom på at også kvadratmeterprisen per kvadratmeter kan variere. I enkelte tilfeller kan kvadratmeterprisen være så lav som 4.000 kroner eller så høy som 25.000 kroner. Sistnevnte gjelder dersom bygningsdeler er fullstendig ødelagt og må totalrenoveres.

Merk at dette bare er estimater basert på gjennomsnitt og at alle tilfeller er forskjellige. For å få et mer konkret prisestimat basert på vannskadene i ditt konkrete tilfelle, må du få fagfolk på befaring for å se nærmere på skadene.

Selv om man ikke kan vite totalprisen før man får skadene undersøkt, kan relevante prisfaktorer gi et estimat på prisnivået man kan forvente. Nedenfor går vi gjennom noen av de viktigste prisfaktorene ved utbedring av vannskader.

Omfang og type skade

Hvilken type vannskade det er snakk om, og hvor omfattende skadene er, har mye å si for prisen du må betale. For eksempel koster det mindre å utbedre en mindre lekkasje under en vask enn å reparere en stor oversvømmelse i en kjeller. Det er ikke bare mengden vann som er viktig, men også hvor lenge vannet har vært til stede. Lengre eksponering for vann øker risikoen for at vannet trenger dypere inn, noe som igjen øker sjansen for mer alvorlige skader som muggdannelse og svekkelse av bygningskonstruksjonen. 

Omfattende skader som påvirker flere rom eller etasjer krever dessuten mer arbeid for å gjenopprette normal tilstand, og slike store skader tar dessuten lengre tid å reparere. Det kan fort føre til at arbeidskostnader og materialkostnader blir nokså høye.

Arbeids- og materialkostnader

Mesteparten av kostnadene vil gå til arbeidskraft og materialer. Det finnes et stort utvalg av materialer og de varierer både i pris og kvalitet. For eksempel kan det hende du ønsker å erstatte gamle materialer med mer vannresistente alternativer som koster mer. Fagfolk varierer også i pris. Selv om man gjerne vil spare penger der man kan, bør man alltid velge faglært arbeidskraft ved utbedring av vannskader. Du kan imidlertid spare penger på å sjekke ut flere alternativer, og ved å be om tilbud fra flere aktører slik at du kan sammenligne dem. Da blir det lettere å gjøre et prisbevisst valg.

Tørke- og saneringsprosess

Tørking og sanering av de berørte områdene er andre viktige prisfaktorer. Dette avhenger gjerne av omfanget av vannskadene, men det kan være behov for bruk av avfuktere, luftrensere og annet spesialisert verktøy. Om du skal kjøpe utstyret, kan det fort øke totalkostnadene. Det kan også være et alternativ å leie denne typen utstyr, enten fra en butikk eller fra venner og bekjente som allerede eier utstyret.

Andre kostnader

Avhengig av skadens omfang, kan det påløpe en del tilleggskostnader. Hvis skadene er såpass omfattende at boligen er ubeboelig i mellomtiden, kan du måtte betale for et annet sted å bo mens reparasjonsprosessen pågår. Kanskje trenger du også et sted å oppbevare møbler og eiendeler for å få nok plass. Når uhellet først er ute, er det dessuten mange som ønsker å investere litt i forebygging av fremtidige skader.

Selv om det kan være dyrt å reparere vannskader, kan kostnadene ofte reduseres betydelig hvis du har forsikring med riktig dekning. Dette kommer vi tilbake til litt senere.

Sentrale begreper om vannskader og forsikring

I denne seksjonen skal vi se nærmere på noen nøkkelbegreper knyttet til vannskader og forsikring. Om du ikke har hatt vannskader før, er det kanskje noen ord du møter på som høres ukjente ut. Samtidig er det nyttig å gjøre seg kjent med de vanligste forsikringene som dekker vannskader, slik at du kan ivareta dine rettigheter på en god måte overfor forsikringsselskapene.

Husforsikring

Husforsikring dekker skader på selve bygningen, inkludert byggets struktur og fastmonterte installasjoner. Det er viktig å sette seg inn i forsikringens dekning, og akkurat hva som dekkes. Dette vil kunne variere fra forsikringsselskap til forsikringsselskap så vel som ut ifra hvilken forsikring du har valgt. De fleste dekker plutselig vannskader som forårsakes av ekstremvær, for eksempel ved flom eller dersom et fallende tre forårsaker vannlekkasje. Det er derimot flere forsikringer som ikke dekker vannskade dersom den er forårsaket av dårlig vedlikehold, konstruksjonsfeil eller feil montering. Derfor er det viktig å bruke fagfolk og ta vare på dokumentasjon på arbeidet som utføres, samt hvilke produkter og materialer som har blitt brukt. Dette vil du som regel trenge i en forsikringssak som gjelder vannskader.

Følgeskader

De fleste forsikringsselskaper skiller mellom den initielle skaden og følgeskader. En følgeskade kan for eksempel være skadet parkett som følge av en taklekkasje. Avhengig av forsikringen din og årsaken til skaden (manglende vedlikehold eller ekstremvær) kan forsikringsdekningen utebli når det kommer til følgeskader. 

Siden dekningsgraden kan variere fra den ene forsikringen til den andre, og mellom ulike forsikringsselskap, er det viktig at du går gjennom vilkårene i forsikringsavtalen din og finner ut nøyaktig hva husforsikringen dekker. Om den oppleves som utilstrekkelig, er det ofte mulig å oppgradere den slik at den dekker mer. 

Innboforsikring

Mens husforsikringen dekker skader på selve bygget, dekker innboforsikring skader på personlige eiendeler i hjemmet. Det kan for eksempel være møbler, elektronikk, klær og andre verdifulle gjenstander. Ved vannskader kan innboforsikringen brukes til å dekke skader på slike eiendeler, enten ved å erstatte dem eller reparere dem. Men på samme måte som med husforsikringen, er det viktig at du går gjennom forsikringsavtalens vilkår for å finne ut nøyaktig hva som dekkes, da enkelte gjenstander kan falle utenfor eller kun ha begrenset dekning. Noen forsikringsselskaper tilbyr også egne forsikringer som er ment konkret for vannskader. Med disse kan det hende du har bedre dekningsgrad når uhellet først er ute, men det kan også være du allerede har de samme dekningene i husforsikringen eller innboforsikringen, slik at en egen forsikring mot vannskader fort kan bli overflødig.

Sanering

Det snakkes ofte om sanering i forbindelse med vannskader. Sanering viser til prosessen med å rense, desinfisere og gjenopprette et område til normal tilstand etter vannskader. Som regel innebærer det å fjerne vann, tørke, utføre fuktighetskontroll, og fjerne forurenset materiale. Sanering er viktig for å forhindre muggvekst som kan skade eiendommen ytterligere.

Fuktindikatorer

Det er ikke alltid de naturlige sansene som syn og lukt strekker til for å oppdage vannskader. Derfor kan det også være nyttig å bruke ulike instrumenter. Om du mistenker vannskade, kan du bruke en fuktmåler for å måle fuktighet i en overflate. Fuktmåler kommer med og uten pigger og kan måle fuktighet i treverk, gips, betong og annet materiale. Du kan også bruke termisk kamera for å finne temperaturforskjeller i bygningsmaterialer.

Synlige tegn på fuktskader kan være fuktige flekker eller maling som faller av, men det kan også være mer subtile tegn som lukt av mugg, eller økt luftfuktighet. Å oppdage vannskader tidlig er viktig for å forhindre at skadene blir for omfattende og kostbare å reparere.

Utbedring av vannskader

Når skaden først har skjedd, er det viktig å handle raskt for å begrense skadeomfanget så mye som mulig og gjenopprette normal tilstand i de berørte områdene. Først og fremst må du stoppe ytterligere vanninnstrømning, og deretter kan du starte utbedringsprosessen. Denne kan involvere flere trinn, men kan variere avhengig av hva slags type skade det er snakk om og hvor omfattende skadene er.

Som regel begynner man med en skadevurdering for å identifisere omfanget av vannskaden, vurdere hvilke materialer som er påvirket, samt å fastslå om det er risiko for muggvekst. Her kan det være nødvendig å bruke fuktmålere eller termografi for å få en mer nøyaktig vurdering.

Deretter skal vann fjernes. Hvis det er vannskader på trevirke, gipsplater, trefiberplater, isolasjon, tapet eller porøst byggemateriale, må dette fjernes. Det skal ikke tørkes og brukes på nytt.

Hvis vannskadene er på betong og mur, og det ikke er tegn til soppvekst eller mugg, skal det tørkes. Her er det viktig å bruke profesjonelle fagfolk. 

Når porøst materiale med muggvekst fjernes, er det viktig å fjerne materiale også godt inn i det friske materialet for å være helt sikker på at all muggvekst blir borte. 

På de gjenværende materialene kan det brukes ulike typer overflaterengjøring, avhengig av hvor omfattende skadene er og hvilket underlag du har. Det kan være aktuelt å tørke med fiberklut og støvsuging, men det kan også være behov for sliping og sandblåsing. Ulike metoder egner seg for forskjellige typer vannskader og underlag. Under sanering er ikke soppdrepende kjemikalier nødvendig, da sopp fjernes effektivt under rengjøring.

Når rengjøring og sanering er fullført, kan man begynne å reparere de berørte områdene. Noen ganger kreves bare mindre reparasjoner, som å skifte ut noen gulvbord eller å male på nytt, men ved mer omfattende skader kan det også være nødvendig å gjenoppbygge eller erstatte hele seksjoner eller deler av vegger, tak eller gulv. Hvordan vannskadene repareres og gjenoppbygges avhenger helt av hva slags type skade det er og hvor omfattende skadene er.

Til slutt er det viktig å forebygge for å forhindre at man får vannskader igjen en gang i fremtiden. Forebygging kan innebære å tette områder hvor vann kan trenger inn, oppgradere rørsystemer eller å gjennomføre regelmessige vedlikeholdstiltak med jevne mellomrom. Det kan også være aktuelt med etterkontroll for å sikre at reparasjonsarbeidet ble utført riktig og at vann ikke trenger gjennom på nytt for å skape nye problemer med fukt.

Hva kan jeg gjøre selv?

Selv om det er mulig å håndtere enkelte mindre vannskader selv, vil mer omfattende skader gjerne kreve at du bruker profesjonelle fagfolk. Hvis det for eksempel er skader på byggets struktur, som vegger og tak, eller hvis du mistenker muggvekst, er det bedre å kontakte fagfolk. Vannskader kan tross alt utgjøre en helserisiko for de som bor i huset, og skadene vil dessuten bare vokse med tiden og gjøre hele reparasjonsprosessen mer omfattende og kostbar hvis det ikke håndteres på riktig måte. Derfor bør du alltid få en profesjonell vurdering hvis du ikke er helt sikker på om du kan utføre jobben selv.

Hvis du oppdager en vannskade hjemme, er det likevel en del du kan gjøre selv ved å handle raskt og effektivt for å begrense skadeomfanget.

Du bør straks begynne med å stenge hovedstoppekranen i huset for å stoppe ytterligere tilstrømning av vann. Alle som bor i huset bør vite hvor hovedstoppekranen er plassert i huset slik at de kan stoppe den raskt i en nødssituasjon.

Deretter bør du kontakte forsikringsselskapet. Hvis situasjonen er såpass ille at du trenger umiddelbar hjelp, kan du kontakte brannvesenet. De har egne enheter i større byer som er spesialisert på vannskader. Når du ringer forsikringsselskapet ditt, vil de sette opp kontakt med et skadebegrensningsfirma eller en rørlegger. Firmaet eller rørleggeren vil komme på befaring etter avtale. Det er også mulig å kontakte rørleggeren direkte.

Mens du venter bør du prøve å redde så mange verdifulle eiendeler du kan. Det innebærer å flytte gjenstander fra våte til tørre områder, for eksempel elektronisk utstyr, bøker, papirer, kunstverk eller andre gjenstander som er av økonomisk eller personlig verdi.

Du kan også begynne å fjerne vann selv. Bruk da det du har av tilgjengelig utstyr for å lede vannet mot nærmeste sluk. Hvis vannet blir liggende for lenge, kan skadene bli enda større. Skadebegrensningsfirmaet eller brannvesenet vil ha med seg spesialutstyr som får unna vannet du ikke klarer å fjerne selv. I tillegg kan de hjelpe deg med å sikre møbler og inventar, samt å etablere ventilasjon og strømforsyning om nødvendig.

Når skaden har blitt rapportert til forsikringsselskapet, vil du motta et skadeskjema som du må fylle ut og sende tilbake. En saksbehandler fra forsikringsselskapet vil koordinere opprydding og ta seg av erstatningsoppgjøret. En takstmann vil komme for å vurdere skaden og utarbeide en skaderapport. Et skadebegrensningsfirma vil så sette i gang tørkeprosessen eller erstatte skadede materialer om nødvendig.

Det kan være lurt å dokumentere skaden med bilder eller video før og etter opprydningen. Det kan du ha nytte av i kommunikasjon med forsikringsselskapet og takstmannen. Så fort den umiddelbare krisen har blitt håndtert, er det viktig at du begynner å tenke på forebyggende tiltak for å forhindre fremtidige vannskader. Dette kan inkludere rutiner for å gjennomføre regelmessig vedlikehold av rør og avløp, eller å erstatte eldre rør med nye.

Viktig å huske

Når man får vannskader i hjemmet, er tiden ofte knapp og man befinner seg gjerne i en stresset situasjon. Samtidig er det mye man skal huske på for å agere på riktig måte og håndtere situasjonen mest mulig effektivt. Nedenfor går vi gjennom noen punkter som er viktig å huske på når man har å gjøre med vannskader.

• Handle raskt: Når man har vannskader, handler det om å ta affære raskt og effektivt. Jo raskere du responderer og får satt i gang reparasjonsarbeidet, desto mindre er sjansen for følgeskader og muggvekst. Det innebærer at du raskt må finne kilden til vannskaden, kontakte fagfolk eller forsikringsselskap, få fjernet vannet og starte tørkeprosessen.
• Dokumenter skaden: I forbindelse med en forsikringssak er det viktig at du dokumenterer omfanget av vannskadene. Ta bilder eller video av skadene før du begynner å utbedre skadene. Dette kan bli viktig bevis når du eventuelt skal gjøre krav på erstatning overfor forsikringsselskapet ditt.
• Bruk profesjonelle fagfolk: Kvaliteten på reparasjon av vannskader må være bra. Hvis du gjør jobben selv og du ikke gjør det riktig, risikerer du å få vannskader igjen en gang i fremtiden. Samtidig er det en sjanse for at du ikke får fjernet all fuktighet, og det kan da oppstå muggvekst og svakheter i bygget. Derfor lønner det seg alltid å bruke profesjonelle fagfolk.
• Begrense muggvekst: Muggvekst utgjør en helserisiko for de som bor i huset. Sørg derfor for å iverksette tiltak som begrenser muggvekst etter en vannskade, for eksempel ved å holde området tørt og godt isolert.
• Gjør deg kjent med forsikringens dekning: Det lønner seg å lese gjennom vilkårene i forsikringsavtalen din for å vite hva husforsikringen og innboforsikringen dekker, særlig når det kommer til vannskader. Om avtalen din har dårlig dekning av vannskader, kan det være lurt å vurdere en annen forsikring eller en oppgradering med utvidet dekning.

Forebyggende tiltak: Til slutt er det viktig at du tenker forebyggende. Det er mye billigere å forebygge enn å reparere. Forebyggende tiltak inkluderer regelmessig vedlikehold av rør- og avløpssystemer, sørge for god drenering, samt å måle fuktighet hvis du mistenker tilstedeværelse av vannskader på et tidlig stadium.