Ønsker du pristilbud på prosjektet, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede fagfolk, matchet til ditt prosjekt. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende. Les mer om tjenesten her.

Kort fortalt

Når krisa er ute og røret sprekker så kjøkkenet oversvømmes, eller når du endelig har småspart deg til å kunne få nytt bad uten å søke forbrukslån, da er rørleggeren vennen din. Rørleggere er fagarbeidere med formalisert håndverkerutdanning. De er spesialister på installering, reparering og vedlikehold av varme-, prosess-, sanitær- og klimatekniske anlegg i bygg. Sagt med lekmannsord kan man oppsummere det slik: Rørleggere fikser alt som har å gjøre med rørene i huset ditt.

Rørleggersvennebrev er ikke noe man får uten videre, og å bli rørleggermester er enda mer krevende. For å ta svennebrev kreves enten to år videregående pluss to og et halvt år praksis, eller fem år og åtte måneder direkte praksis. Mesterbrev krever fag- eller svennebrev som rørlegger og deretter masse tilleggsutdanning i ei lang rekke fag. Rundt 2100 rørleggere i Norge har mesterbrev i dag.

Men hvordan vet du når du trenger rørlegger? Hva kan rørleggeren gjøre for deg? Rørleggere flest tilbyr alt fra vanlige serviceoppdrag, så som å reparere blandebatteri, skifte varmtvannstanken eller montere ny dusj, til mer komplekse oppdrag, som å legge gulvvarmeanlegg eller montere varmepumpe og andre miljø- og energibesparende tiltak. Til og med totalrenoveringsprosjekt, alt fra å bygge et helt bad til å legge rør for hele borettslaget, inngår i rørleggerens arbeidsoppgaver. 

I denne artikkelen får du mer kunnskap om hva det koster å hyre rørlegger, hva de jobber med, noen sentrale begrep om rørleggere som er nyttige å kjenne til når du skal bestille tjenester fra dem, samt mer om når du trenger å bestille rørlegger og hvor du finner dem, og til slutt noen gode råd og vink å ha med på veien.

Pris

Det som oftest gjør at folk vegrer seg for å hyre inn fagfolk, er frykten for regninga. Men alternativet – en billig håndverker uten de nødvendige kvalifikasjonene – kan fort bli mye dyrere. Det koster litt penger å få gode fagfolk på besøk, ja, men å rydde opp i rot og problemer etter folk som har gjort en dårlig jobb, er langt dyrere. Men hva må du egentlig betale når rørleggeren kommer på besøk?

Serviceoppdrag

Rørleggere påtar seg langt det meste av serviceoppdrag. De kan åpne tette avløp, montere avløpspumper eller reparere rør som lekker; skifte sanitærutstyr, så som toalett eller vask; koble opp oppvaskmaskin, kjøleskap med isbitfunksjon eller vaskemaskin; montere stoppeventiler; skifte varmtvannstanken din; montere kraner ute eller gi deg tilgang på sommervann; eller til og med hjelpe deg med privat vannforsyning. De kan også komme på hasteoppdrag – mot tillegg etter tid og sted, selvsagt.

Det er ingen nasjonale fastpriser på rørleggere. Som elektrikere tar de vanligvis timepris, og prisen starter gjerne på et sted mellom 700–900 kroner uten moms eller 850–1.000 kroner timen inkludert moms, men kan også komme opp i 1.500–2.000 kroner timen. I tillegg til dette kan det være at de må ta betalt for servicebil (gjerne en tusenlapp) og forbruksmateriell (100–300 kroner per oppgave). Derfor gjelder gjerne det samme rådet som for elektrikere: Hvis du har flere ting du vet må gjøres i huset, kan du legge flere oppgaver til ett besøk, så blir grunnprisen fordelt på alle enkeltoppgavene – du betaler samlet sett mindre, og kanskje du også får en hyggelig kvantumsrabatt.

Noen rørleggere tilbyr også fastpriser på vanlige oppdrag. Her befinner prisene seg ofte innenfor disse sjiktene:

• Å montere et dusjhjørne koster rundt 6.500 inkludert demontering av det gamle, mens å montere dusjkabinett koster rundt tusen kroner mer.
• Å koble opp en varmtvannsbereder kan man få gjort for rundt 1.500–2.500 kroner. Rørleggerne har ofte avtaler med elektrikere, så du lettere får samkjørt arbeidet.
• Hvis toalettet ditt er utslitt, koster montering av nytt omkring 3.500–4.000 kroner, dog lokale variasjoner kan fordyre dette, så som eldre rørdimensjoner.

Nytt blandebatteri er ofte beste løsning når det gamle er utslitt, og her er det mange å velge mellom:

• Et vanlig blandebatteri til badet, enten til servant, dusj, badekar eller utslagsvask/vaskekar, koster gjerne 500–1.000 kroner å montere.
• Et blandebatteri til kjøkkenet koster rundt 2.000–2.500 kroner å montere, avhengig av oppkobling til oppvaskmaskin.

En utendørs vannkran krever en del arbeid, så som boring gjennom ytterveggen og noe rørlegging, men cirka 3.000 kroner burde dekke hele oppdraget.

Et blandebatteri tar cirka en halvtime til én time å skifte, hvis det ikke er noen vanskeligheter man møter på underveis. Avtal pris på forhånd om mulig, så er du sikker på at du blir fornøyd.

Større prosjekt

Rørleggeren kan også hjelpe deg med store prosjekt, så som hele bad, installasjon av vannbårent gulvvarmesystem eller varmepumper. Merk at arbeid med varmepumper krever montører som har fluorgassertifikat (f-gass-sertifikat), så det kan hende du trenger to ulike montører på besøk. Be om fastprisavtale før du takker ja, så fremt det er mulig!

Hvis du virkelig skal oppgradere, har vi også en egen artikkel om totalrenovering av bad. Det sier seg selv at dette er langt mer kostbart, siden det vanligvis innebærer en god del arbeid for ikke bare rørleggere, men også flisleggere og elektrikere. En kostnad på 200.000 til 300.000 er ikke uhørt for et lite bad; du kan fort doble dette beløpet hvis du har et større bad.

Sentrale begrep

Hva er en stoppekran? Hvor mange millimeter rør trenger du? Hvor legger man sekstomsrør? Det er mange fagord å holde styr på; noen har du kanskje lest, andre har du kanskje hørt noen nevne i forbifarten. Én ting kan vi iallfall avklare med én gang: Rørleggere arbeider med metriske mål, men om du oppgir målene i millimeter eller centimeter, forstår de deg uansett, skjønt det vanligste er millimetermål på innendørs installasjoner. Nedenfor finner du noen viktige begrep fra rørleggerfaget:

Rør, ledninger og muffer

Rørdimensjoner oppgis i millimeter. Til dusj er 12 millimeter i diameter vanlig i eldre bygg, mens 15 millimeter i diameter er vanlig i nyere bygg. Men hva er forskjellen på rør og ledninger? Bunnledningene er vann- og avløpsrørene som er støpt i gulvet og er vanligvis minst 110 millimeter; de samme rørene på utsida av huset kalles stikkledninger. På fagspråket kalles avløpsrør «spillvannsledning» ettersom de fører vekk det brukte, forurensede vannet; og vannrør kalles på fagspråk «vannledning» ettersom de fører rent vann inn. Rør som stikker opp, kalles ganske enkelt et «oppstikk».

Innendørs avløpsrør lages gjerne av enten støpejern (MA-rør) eller plast (PP-rør). MA-rør er stillere og mer brannsikre, men også mer kostbare enn PP-rør; det er vanligst med PP-rør i boliger i dag. I hus med plastrør og 230 volts strømnett monteres det jordingsmuffe på stikk- eller bunnledninga før første greinrør; dette forhindrer spenningsforskjeller så du ikke får støt.

Vannrørene legges i dag enten i stål, kobber eller plast. Synlige vannrør er vanligvis kobber- eller stålrør, mens skjulte vannrør legges rør-i-rør slik at man enkelt kan oppdage lekkasjer og enkelt skifte rørene hvis så skulle være nødvendig – uten å måtte ty til slegga og rive veggene.

Kraner og batterier

Av alle kranene i huset er den viktigste den du nesten aldri bruker: stoppekrana. Ei stoppekran monteres rett innenfor der vannet kommer inn til huset, og brukes dermed til å stenge vanntilførselen.

For å hente ut vann må rørene kobles til såkalte sanitærarmaturer, altså ventiler og kraner som åpner, stenger og ellers kontrollerer vannstrømmen. De lages vanligvis av kobberlegeringer, så som messing, men av og til av plast. Et blandebatteri er ei innretning som kombinerer vannet fra varmtvanns- og kaldtvannsrøret; i eldre hus var det i stedet vanlig å ha én kran for hvert rør.

Kraner og blandebatterier finnes i et utall forskjellige utføringer, så som servantbatteri, kjøkkenbatteri, takdusj og dusjbatteri, badekarbatteri, togrepsbatteri, veggbatteri og bidébatteri, og man får utekraner og innekraner, alle tilvirket for å fungere best mulig i det miljøet de er laget for å virke i. Utendørs er det for eksempel ikke særlig lurt med stålkran, da de ruster fort; derfor er utekraner helst av messing.

Fall

“Fall” angir i denne sammenhengen krav til hvor stor avstand det skal være mellom øverste og nederste del av rørene. Rørsystemet skal ha et minimumsfall på 1:60, altså 1 centimeter fall for hver 60. centimeter vannrett avstand. Hvis man har for lite fall, renner vannet for dårlig unna, som kan føre til at rørene går tett; hvis man har for mye fall, såkalt stupfall, renner vannet så fort unna at for eksempel toalettet ikke rekker å fylle på med vann, slik at rester blir liggende igjen i rørene.

Våtrom har egne regler for hvor mye fall som kreves, avhengig av hvilken sone den aktuelle delen av rommet er i.

Vi kan bruke dusjsoner som et eksempel på hvordan reglene virker:

• Hvis man ikke har nedsenket dusjsone, skal det være fall på 1:50 fra der vannet treffer gulvet til sluket og i en radius på 0,8 meter.
• Hvis man har minimum 10 millimeter nedsenket dusjsone, er 1:100 tilstrekkelig.
• Dusjrommet som helhet må ha fall på 1:100; fallet skal ikke være mer enn 1:25.

Andre områder av badet har tilsvarende tilpassede regler. Dette er ting som våtromssertifiserte fagbedrifter kan, og kan opplyse deg som kunde om når du skal bygge bad.

Alternativer

Mange av problemene som kan oppstå i en hektisk hverdag, er det ingenting i veien for at man løser selv. Det gjelder også for noen – men langt nær alle – oppgaver som involverer rør og våtrom. Du kan for eksempel ikke arbeide med rør der vann står under trykk eller rør som fortsetter inn til naboen (se mer under «Gode råd»), det må du overlate til rørleggeren, men å rense sluket eller skifte pakning på vannkranen greier de fleste. Husk imidlertid at skjer det feil i ettertid, har du ingen reklamasjonsrett (med mindre det kan påvises at feilen skyldtes feil på varen), ingen våtromsgaranti, ingen papirer som viser at arbeidet er gjort i henhold til våtromsnormen. Denne typen dokumentasjon og garantier får du kun når arbeidet utføres av godkjente rørleggere fra sertifiserte våtromsbedrifter.

Du kan lære mye av gjør-det-selv-bøker, men pass på at de er skrevet for norske forhold: Med én meter tele og én meter snø på taket, kreves det helt andre konstruksjoner enn hva som duger i Florida eller Kent. Noe verktøy kan òg være lurt å anskaffe: Med en momentnøkkel og et sett momentstaver (totalt 500–3.500 kroner) kan du gjøre svært mye arbeid presist og sterkt uten å påføre skruer, pakninger eller porselen skade.

Men skal du i gang med store prosjekt, da lønner det seg å få inn proffene, og det tidlig. Særlig der det skal gjøres totalrenoveringer, er det faktisk en del innendørs arbeid som krever søknad; dette tar fagfolkene seg av. Skal du oppgradere kjøkkenet med nye nedlys, flotte eikebenkeplater og nytt golv, da er det kanskje best å få tak i en tømrer som skaffer elektriker og rørlegger til oppgavene tømreren ikke tar seg av. Skal du bygge kjeller er kanskje mureren den beste å kontakte, så skaffer han rørlegger etter behov. Til de store oppgavene, er ofte det aller beste totalentreprenører: Skal du bygge kjeller med spillerom, kveldsstue og badstue, trengs det mange forskjellige fagfolk. En totalentreprenør har alle under ett tak og gir deg en totalpris på hele prosjektet.

Hvor(dan) finner jeg riktig rørlegger?

Rørleggerfaget har kommet langt: fra Oslos postmakere som la fururør på 1800-tallet til dagens spesialister i prosessindustrien og utaskjærsvirksomhetene.I gamle dager begynte man gjerne med telefonkatalogen Ditt distrikt eller Gule sider i jakten på en dyktig rørlegger; i dag gjør du heldigvis alt slikt på nett. Og gode anmeldelser hos noen av de store søkemotorene eller i Google Maps er et godt utgangspunkt, men bør ikke være hovedveilederen din, iallfall ikke hvis du har store prosjekt på gang.

Når du skal finne rørlegger, bør du først og fremst ha i bakhodet hvilke godkjenninger det er viktig at vedkommende har: Direktoratet for byggkvalitet lar deg søke opp alle bedrifter med sentral godkjenning; dette er ei frivillig ordning, men like fullt et kvalitetsstempel. Skriver du inn bedriftsnavnet i denne søkemotoren, får du listet opp alt de har godkjenning til å gjøre. Du bør også sjekke bedriftens fagkompetanse, likviditet, og ikke minst hvor stor kapasitet de har: Hvilke områder har de spesielt god peiling på? Hvilke erfaringer og referanser kan de vise til? Går økonomien rundt? Har de mye å gjøre, er det antagelig et godt tegn, men da er det ikke sikkert de har tid til å påta seg ditt prosjekt. Sørg for å være ute i god tid! Om du i tillegg leser deg opp litt på våtromsnormen og sørger for å vite hva våtromsgodkjenning innebærer – noe som er helt essensielt når man skal velge rørlegger – blir det lettere for deg å stille kloke spørsmål om arbeidet som gjøres. Husk at det er ditt ansvar som leder for prosjektet (den som bestiller og betaler) å sørge for at alle de involverte har dokumentasjon og godkjenninger på stell.

De store kjedene er også ei form for trygghet i seg selv når man ser etter rørlegger. Ikke bare er det lettvint å finne en rørlegger via Comfort eller Bademiljø sine sider, men i tillegg vet du at arbeidet som gjøres garanteres av kjeden. Dermed, om uhellet er ute, har du fem års reklamasjonsrett, og hos enkelte aktører en tiårig våtromsgaranti. Det finnes dessuten diverse spesialiserte søketjenester, så som VVS-eksperten, som kan hjelpe deg å finne aktuelle aktører. Og forresten, vet du egentlig hva VVS betyr? VVS står for varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk, så VVS-bedrifter tilbyr dermed tjenester innen installasjon og drift av varme-, ventilasjons-, klima-, miljø- og sanitæranlegg. VVS er dermed et utmerket søkeord å bruke dersom du har større prosjekt på gang, for eksempel montering av varmepumpe og varmegjenvinningssystem eller oppussing av bad.

Teknologi er vel og bra, men ofte er jungeltelegrafen best. Du har garantert «noen som kjenner noen» som fikk gjort nettopp det du trenger hjelp til. Prat med venner og kjente, hør hvilke erfaringer de gjorde seg, og om mulig spør om å få ta arbeidet i selvsyn: Det er vel og bra at folk er fornøyde, men ingenting slår det å selv se resultatet.

En annen måte å finne rørlegger på, er via anbudstjenestene. Fordelen med disse er at de ofte har en egen redaksjon som håndterer klagesaker; dersom kunder er misfornøyde eller har tilbakemeldinger om håndverkere, på godt eller vondt, tas dette på alvor. Du kan i så måte registrere behovene dine hos oss i Byggstart, så hjelper vi deg med å finne kvalitetssikrede aktører til ditt prosjekt; enten du “bare” skal pusse opp badet eller har en hel bygård å renovere!

Gode råd

Rørleggerarbeid er i utgangspunktet forbeholdt fagfolk. Fagfolk betyr da godkjente rørleggere som jobber i en registrert, godkjent våtromsbedrift. En bedrift som bruker sertifiserte fagarbeidere, følger byggebransjens våtromsnorm og holder seg faglig oppdatert. Det er likevel en del arbeid du selv kan gjøre hjemme, men som vi så over, er det da særlig to begrensninger du må være oppmerksom på:

1. Du har ikke lov til å arbeide på rør som står under trykk.
2. Du har ikke lov til å arbeide på rør som går til naboen, for eksempel mellom leiligheter i et borettslag; dette er dessuten søknadspliktig.

Hvis det er ferdig opplegg for å koble opp oppvaskmaskin eller vaskemaskin, er dette noe du fint kan gjøre selv, men hvis dette ikke er på plass, tilkall rørleggeren. Tilsvarende er det ikke noe som hindrer deg i å koble fra blandebatteriet på vasken, men skru av vannet med stoppekranen først, så rørene ikke står under trykk under arbeidet.

Det kanskje viktigste du kan gjøre, er å sørge for at du har riktig verktøy til jobben og å sette av tid til å prate med noen som har gjort slikt arbeid før. Er du usikker, bør du alltid forhøre deg med en fagperson, og husk at det er bedre å betale litt for en tjeneste utført av en med kvalifikasjoner og erfaring enn å måtte betale dyre penger for å erstatte noe som har gått i stykker takket være en som viste seg å ikke ha det.