Ønsker du pristilbud på prosjektet, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede fagfolk, matchet til ditt prosjekt. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende. Les mer om tjenesten her.

Kort fortalt

En veranda, en garasje eller en bod - det er mye du i teorien kan bygge på tomten din uten å måtte sende søknad til kommunen. Men sørg for at du setter deg inn i reglene før du tar fatt - det er ditt ansvar at du bygger i tråd med dem, eventuelt ved å overføre deler eller hele ansvaret til en entreprenør eller et håndverkerfirma. I denne artikkelen skal vi hovedsakelig ta for oss de ulike kravene som gjelder for bygg i to kategorier: garasje/bod og terrasse/veranda.

Både areal og høyde er med på å avgjøre hvorvidt du må involvere kommunen forut for igangsettelsen av et byggeprosjekt. En annen viktig faktor er hvorvidt det planlagte bygget skal være frittstående eller tilknyttet boligen. Byggesøknader behandles i henhold til plan- og bygningsloven, altså norsk lov, men behandles altså kommunalt. Vit at kommunen kan ha spesielle regler som går ut over statens generelle lovverk. For å være på den sikre siden før du begynner å bygge, kan du kontakte kommunen din direkte, eller benytte deg av veiviseren på nettsidene til Direktoratet for byggkvalitet. Her får du svar som gjelder akkurat ditt prosjekt. I denne artikkelen skal vi ta for oss mer generelle råd og tips for ulike prosjekt som ikke nødvendigvis krever byggesøknad!

Du kan finne det aktuelle søknadsskjemaet på nettsiden til kommunen. Det formelle navnet på dokumentet er Søknad om tillatelse til tiltak. Her fyller du ut informasjonen om prosjektet ditt og returnerer det til kommunen før byggestart. Byggesøknaden, inkludert nødvendige vedlegg, kan du levere digitalt, via e-post eller ved personlig oppmøte, eller du kan sende den med vanlig post. Mellom 3 til 12 uker er vanlig behandlingstid.

For frittstående bygg som bod, garasje, drivhus og lignende, som er overbygd, er 50 kvadratmeter den magiske - men generelle - grensen: Om bygget ikke vil bli større enn dette, er det gode muligheter for at du slipper å sende byggesøknad til kommunen. Hvis prosjektet gjelder en platting som skal være lavere enn 0,5  meter over bakken, slipper du også å søke. Slike plattinger regnes ikke som bebygd areal på tomten. Dagens regler innebærer dessuten at du kan bygge deg et tilbygg, et uthus eller en bod hvor det er mulig å overnatte uten å søke, dersom bygget er 15 kvadratmeter eller mindre, og uavhengig om det skal stå fritt eller henge sammen med boligen. Men både her og for plattinger gjelder det begrensninger med tanke på henholdsvis avstand til nabogrensen og kommunale regler, med mer. Utdypende regler er beskrevet i avsnittet “Hvilke alternativer har du?”.

Dersom prosjektet er søknadspliktig, må du også gi et nabovarsel - en beskrivelse og tegninger av planene dine. Både søknad og varsel leveres før du setter i gang arbeidet. Krav eller ikke krav, vi oppfordrer til alltid å fortelle naboer om utbedringer og bygging som vil kunne komme til å påvirke dem i en eller annen grad.

Uavhengig av om prosjektet ditt er søknadspliktig eller ikke, må du også gi beskjed til kommunen når bygget står ferdig - det skal nemlig tegnes inn i kommunens kartdata. Det kan du gjøre ved å fylle ut DIBK-skjemaet Melding om bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt - innen fire uker etter at tiltaket er ferdigstilt.

Pris

Søknadsplikt eller ei - selv om du har fått avklart at du ikke må gjennom prosessen for å innhente byggetillatelse, med de kostnader det innebærer, må du sette opp et budsjett for prosjektet ditt. Prisene for å bygge terrasse, veranda eller en platting varierer stort, men vi kan anslå at en terrasse på 50 kvadratmeter vil koste et sted mellom 50.000 og 100.000 kroner, avhengig av materialer, vinkler, rekkverk og hvor mye håndverkerhjelp du trenger. Dette mens en selvbygd 15 kvadratmeters terrasse vil kunne koste deg under 10.000 kroner. 

Tilbygg på maks 15 kvadratmeter, altså bygg som bygges inntil boligen og utvider denne, er noe av det vanligste å bygge - og det er søknadsfritt. Den gjennomsnittlige prisen ligger her på 33.000 kroner per kvadratmeter. Dette vil naturlig nok avhenge hva slags bygg det er snakk om. Som regel snakker vi om et spenn på mellom 27.000 kroner og 45.000 kroner per kvadratmeter. I disse prisene har vi inkludert materialene, arbeidskraften og det administrative arbeidet. Arkitektutgifter er derimot ikke tatt med her. Prisen for å bruke en arkitekt vil kunne gi et tillegg på omtrent 20.000 kroner eller opp til hele 200.000 kroner, avhengig av hvor omfattende prosjektet er. 

Garasjebygg er gjerne enklere byggteknisk enn for eksempel et bad eller et soverom. Den rimeligste kvadratmeterprisen her ligger på cirka 11.000 kroner, inkludert materialer og selve jobben. Samtidig er det heller ikke uvanlig at prisen beveger seg opp mot 20.000 kroner per kvadratmeter. Prisen for å bygge garasje vil altså variere, noe som gjør det vanskelig å si noe helt konkret om hva det vil koste. Du kan likevel kunne gå ut fra at gjennomsnittsprisen vil ligge på rundt 14.000 kroner per kvadratmeter for en spesialtilpasset garasje. Ferdiggarasjer leveres enten ferdigbygd eller som byggesett; de er generelt noe rimeligere. 

La oss ta et konkret priseksempel hvor vi går ut fra et slikt spesialtilpasset garasjebygg på 40 kvadratmeter: Her vil prosjekteringen, da inkludert arkitekttegning, komme på cirka 40.000 kroner. Videre vil grunnarbeider og selve fundament havne på cirka 60.000 kroner, tømrer- og taktekkingen vi koste rundt 400.000 kroner, og til slutt montering og tilkobling av elektrisk anlegg for 50.000 kroner. Totalprisen for ny garasje vil da komme på 550.000 kroner, altså nesten 14.000 per kvadratmeteren. 

Vi vil råde deg til å hente inn anbud fra flere forskjellige tilbydere. Via oss i Byggstart kan du komme i kontakt med flere entreprenører som kan gi deg tilbud på ditt prosjekt. Alt du trenger å gjøre, er å ta kontakt med oss for en uforpliktende prat og gi en beskrivelse av prosjektet, så vil du videre bli kontaktet av kvalitetssikrede firmaer.

Begreper å holde styr på

• Ansvarsrett er en rett til å kunne påta seg bestemte oppgaver som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven.
• Byggherren er den som får utført et bygge- eller anleggsarbeid, i dag gjerne omtalt som tiltakshaver i stedet. Byggherren er den som skal motta og bestille ytelser, og betale for dem, i forbindelse med byggeprosjekt, og i de fleste tilfeller eieren av dette.
• Byggesøknad, tidligere kalt byggemelding, er den søknaden du sender inn til kommunen i de tilfellene hvor du skal sette opp bygg på tomten din som i størrelse er større enn en gitt grense og/eller skal brukes på bestemte måter. 
• Gesimshøyden er avstanden fra bakken til skjæringen mellom ytterveggen og takflaten, eller fra bakken og opp til takkanten - altså der veggen når taket. Den må måles med tanke på den avstanden som vil gjelde når terrenget er på det nivået det vil ha når prosjektet står ferdig, og da gjennomsnittsnivået rundt bygget. Denne høyden er avgjørende når det gjelder å finne ut av om du må sende inn en byggesøknad til kommunen eller ikke; dette gjelder ikke bare byggverk, men også slikt som pergolaer. Gesimshøyden må være under 3 meter for at du skal kunne slippe søknad. 
• Leca® er et varemerke og betegner en type byggemateriale laget av leire som er brent og omdannet til små, porøse kuler, som har en hard overflate. Det er vanlig å bruke Leca-blokker til å bygge for eksempel garasjer. Dette er et relativt rimelig byggemateriale.
• Plan- og bygningloven bestemmer hvordan arealer skal brukes og reguleres i Norge. 
• ‍Tilbygg bygges på bakken som en utvidelse av eksisterende byggverk eller bygges ved siden av og i tilknytning til eksisterende bygg. Tilbygg regnes som bebygd areal på tomten.

Hvilke alternativer har du?

Det er to typer byggesøknad: med og uten krav til ansvarsretter. Krav til ansvarsretter betyr at byggejobben må utføres av fagpersoner med rett til å påta seg ansvar for slike tiltak og dette er en rett de må søke om, samt at ansvaret for prosjektet ligger hos dem. Dette gjelder oppdrag av en viss størrelse, som krever byggetillatelse. For mange store byggeprosjekt, som større tilbygg og påbygg utgraving, takterrasser, større bygninger, og bruksendringer må du dessuten overlate selve søknadsprosessen til fagfolk, en såkalt ansvarlig søker. 

Er den planlagte byggingen uten krav om ansvarsretter, kan du i teorien gjøre jobben selv. Sistnevnte gjelder prosjekter av lav vanskelighetsgrad, typisk garasjer, boder og uthus. For frittstående bygg må du da holde deg til 70 kvadratmeter eller mindre, og kun ha én etasje. For bygg som bygges inntil hovedbygget, er grensen på 50 kvadratmeter. Også midlertidige bygninger som skal stå i inntil to år, og andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan håndteres av privatpersoner, vil du kunne stå ansvarlig for selv. Det samme gjelder bruksendringer - å gjøre om en bod til et soverom for eksempel. Vit at du likevel kan velge å bruke et firma som tar dette ansvaret for deg, og at du uansett bør forhøre deg med kommunen først! 

Når kan jeg bygge uten å søke?

Når det gjelder bygg som ikke skal henge sammen med selve boligen, kan du sette i gang prosjektet uten å behøve å søke om lov, dersom punktene under etterkommes:  

• Det planlagte bygget må være på 50 kvadratmeter eller mindre.
• Det må stå minst én meter fra andre bygninger på tomten din, og minst én meter fra nabogrensen.
• Mønehøyden kan være fire meter eller mindre, og gesimshøyden tre meter eller mindre.
• Om bygget skal brukes til overnatting (eller “varig opphold”), må du søke, med mindre det måler 15 kvadratmeter eller mindre.
• Bygget skal ikke plasseres over vann- og avløpsledninger.
• Det skal ikke ha kjeller.
• Forhør deg med kommunen om eiendommen grenser til vei, jernbane, vassdrag eller lignende; her skal det holdes en viss avstand, ofte i følge spesifikke regler for ditt område.  

For veranda/altan, terrasse og plattinger som ikke er overbygd, gjelder egne krav for å kunne bygge uten å søke:

• For en terrasse forbundet med hovedbygget er det slik at gulvet kan ha en høyde på inntil én meter. Det kan ikke stikke lenger ut enn fire meter fra boligen. Terrassen kan ha et rekkverk på inntil 1,2 meter, men kan ikke være overbygd. Avstanden til nabogrensen må være minst én meter.
• En platting, en form for terrasse som ligger lavere enn 0,5 meter over bakken, er søknadsfri. Plattinger regnes ikke som bebygd areal på tomten. Du har dessuten lov til å plassere den helt inntil nabogrensen. 
• Og om terrassen skal ligge høyere enn 0,5 meter over bakken, regnes den i de fleste tilfeller med i det bebygde arealet; pass på at utvidelsen ikke blir større enn det du har lov til å bygge på eiendommen din totalt sett. 
• Dersom plattingen ligger lavere enn 0,5 meter over bakken, men du skal ha rekkverk, bør du kontakte kommunen for en avklaring. 

Du har det som kalles en søknadspliktig bruksendring dersom følgende stemmer: 

• Du endrer et rom fra tilleggsdel (for eksempel bod) til hoveddel (for eksempel stue) eller omvendt.
• Du gjør om boligen slik at du får to nye separate boliger.
• Du vil bruke hele eller deler av boligen til næringsvirksomhet.

Og husk! Fra og med 1. mai 2021 slipper du altså å søke dersom tilbygget er 15 kvadratmeter eller mindre - også dersom det du bygger er ment for varig opphold. Husk imidlertid også at kommunen kan ha egne regler utover de som er nevnt over.

Gjøre det selv

Du vil kunne spare penger, rundt 50.000 kroner, på å velge manuelle løsninger, altså bygg som ikke krever noen form av elektrisk arbeid, for eksempel en garasje. Det er videre greit å være klar over at ettermontering av elektrisk anlegg generelt sett vil koste deg mer enn om du legger til rette for dette med en gang. Det å tenke frem i tid, også når det gjelder størrelsen på bygget ditt, vil kunne spare deg for unødvendige utgifter. 

Og ja, om du besitter kunnskapen, kan du bygge terrassen, boden eller garasjen din selv - og spare penger på dét, opp til flere titusen kroner. Forutsetningen er som nevnt at bygget da må innfri krav til areal; 70 kvadratmeter eller mindre om det er snakk om en garasje - og 50 kvadratmeter eller mindre om det er snakk om et tilbygg eller en terrasse som ligger inntil huset. 

De fleste av de materialene du vil trenge, er standardiserte - laget for hobbyhåndtverkere. Her har du muligheten til å undersøke flere tilbydere og sammenligne produktpriser. Iblant legges også slike produkter ut til rabatterte priser. Du kan dessuten selv velge typen materialer du ønsker å bruke og dermed prisnivået du vil legge deg på. Det er for eksempel stor forskjell i prisene for, og kvalitetene til, ulike treplanker til terrasser, der du blant annet kan gå for impregnerte og eksklusive, men også mer holdbare varianter til en litt dyrere pris. Et annet priseksempel er forskjellen mellom mur og betong, hvor mur generelt koster minst. Ellers utgjør særlig Leca®-blokker en rimelig løsning.

Nyttig og viktig

Det enkle svaret på spørsmålene “kan jeg bygge garasje uten å søke”, “kan jeg bygge veranda uten å søke” og “kan jeg bygge tilbygg uten å søke?” er ja. Men det gjelder å holde tunga rett i munnen, for flere trekk ved bygget vil kunne utløse plikt om søknad. 

Bygg på 15 kvadratmeter eller mindre, både frittstående og som en utvidelse av boligen, kan du nå bygge søknadsfritt, uavhengig av bruksområdet for bygget. Det samme gjelder terrasser under én meter. Her gjelder imidlertid forbehold som oppstått nærhet til nabogrenser, med mer, som man bør sette seg inn i.

Frittstående bygg, som en garasje, kan du bygge uten noen form for byråkrati dersom bygget skal være 50 kvadratmeter eller mindre. Dette er hovedreglene. Men som du har sett over, kan det også finnes visse krav og forbehold. Disse kan gå på blant annet avstand til naboens tomt og til hovedbygget på din tomt. Vit også at overbygd grunn - det gjelder også slikt som en pergola med tak - skal regnes som en del av tomtens bebygde areal - og her finnes en maksgrense for hver enkelt eiendom som du bør ha kontroll på. 

Kommunen sjekker ikke om du følger byggereglene når du sender inn søknad, men kan komme på tilsyn etter at byggetillatelsen er gitt. Da må du kunne dokumentere at alle regler er fulgt, eller risikere å måtte rive det du har bygd. 

Etter at byggeprosjektet er ferdig, skal endringene på eiendommen tegnes inn i kart over området; ikke glem å melde fra til kommunen, via eget skjema. Dette vil også gi deg dokumenter på at byggene på tomten er satt opp i henhold til reglene - en fordel om du skal selge boligen ved en senere anledning. Til sist, vær trygg på at kommunen kan hjelpe deg - de har kontroll over lokale plankart og bestemmelser som gjelder for din tomt.