Ønsker du pristilbud på prosjektet kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede fagfolk, matchet til ditt prosjekt. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende. Les mer om tjenesten her.

Introduksjon

Funkisstilen kjennetegnes av store flater, geometriske former og minimalistiske detaljer. Byggene har ofte rektangulære hovedformer, med buede eller sirkulære vinduer og utstikkere. Taket er ofte flatt for maksimal arealutnyttelse, og deler eller hele av taket er terasse.

Funkishus har gjerne store vindusflater som sørger for mye naturlig lys, og ofte minimalt med ekstra utsmykninger. Stilen har fått en ny glansperiode og er noe flere norske husbyggere ønsker seg når de skal bygge selv. Mange som søker etter funkishus, er egentlig på utikikk etter et hun med et moderne uttrykk med moderne stil, uten at dette nødvendigvis er et hus i ren funkisstil. I denne artikkelen prøver vi å gi et innblikk i hva som er verdt å vite dersom du skal i gang med et prosjekt.

Hva er et funkishus?

Funkisbegrepet ble først tatt i bruk på 30-tallet, og stammer fra tanken om at form følger funksjon. Det vil si at byggets utseende skal dikteres ut ifra hva som gjør den mest praktisk, effektiv og behagelig å leve i.

Arkitektene som først tegnet i funkisstilen tenkte altså minst like mye på bruk, som på utseende når de designet nye hus. Dette er også grunnen til det minimalistiske uttrykket; de ønsket ikke å bruke tid eller penger på noe som ikke hadde en funksjon. Kjente eksempler i Norge er for eksempel Ekebergrestauranten og boligene i Havna Allé i Oslo.

Det er verdt å merke seg at samtidig som det å bygge i funkisstil er blitt mer populært, har også begrepet blitt noe utvannet. Av mange ferdighusleverandører brukes det som et samlebegrep for bygg med rektangulære hovedformer og større vindusflater. Dersom du ønsker et funkishus som er mer likt slik de ble bygget på 30-tallet, vil det derfor være lurt å benytte en arkitekt.

Hvor mye vil det koste å bygge?

Det finnes ikke et nøyaktig fasitsvar når det kommer til hva oppføringen av et funkishus eller moderne hus vil koste. Som ved byggingen av ethvert arkitekttegnet bygg, vil alltid prisen være avhengig av størrelsen på bygget. I tillegg vil kompleksiteten og standarden man ønsker sette visse føringer på kostnadene.

Basert på oppføring av eneboliger der byggherre har benyttet Byggstart til å finne entreprenør for jobben, ser vi en gjennomsnittlig kvadratmeterpris på omlag 33.000 kr.

Generelt vil byggingen av et nytt hus koste et sted mellom 27.000 kroner og 45.000 kroner per kvadratmeter. I det lavere sjiktet av skalaen finnes ofte bygg av noe enklere standard. Det kan også koste mer enn 45.000 kr per kvadratmeter for boliger av spesielt høy standard. Denne prisen inkluderer ferdigstilling helt frem til nøkkelferdig hus.

Utover prisen av selve byggingen kommer arkitektkostnadene i tillegg. Timeprisen for arkitekt varierer gjerne 900 til 1.500 kroner per time, inkl mva. For arbeidet med tegning av et funkishus, vil man måtte regne med å måtte betale fra hundre- til tohundretusen. Det kan også komme til å koste betydelig mer, ved større eller mer kompliserte prosjekter. Les mer om prisen for et funkishus.

Hva er de viktigste driverne av pris?

For mange husbyggere er budsjettet en viktig faktor når avgjørelser skal tas. Heldigvis finnes det en rekke områder der man kan gjøre både større og mindre innsparinger. Diskuter gjerne de ulike driverne av pris med arkitekten for å finne ut hvor det er mest hensiktsmessig for akkurat din familie å gjøre innsparinger. Arkitekten har ofte en forståelse for det økonomiske aspektet av byggingen, og har ofte lang erfaring med den samme typen prosjekter. Dette er noen av de viktigste driverne av pris:

Byggemetode: Byggemetode har mye å si for utfallet når det kommer til pris. I all hovedsak kan du velge mellom å bygge i tre, betong eller mur (for eksempel leca, ytong eller vanlig teglstein). Dersom du bygger et trehus kan man velge å bygge i elementer eller å gå for pre-cut / plassbygde løsninger. Det å bygge med elementer vil vanligvis lønne seg først når man kommer opp i en viss mengde (gjerne først når man kommer opp i 3-4 boliger eller mer).

Hvordan man ønsker at fasaden skal se ut vil være en hoveddriver for valg av byggemetode. De opprinnelige funkishusene har stort sett fasader i pusset mur. Riktignok bygger flere ferdighusprodusenter hus de definerer som funkishus med mer ordinære trefasader. Ønsker du en fasade i pusset mur vil det være lurt å mure, eller støpe i betong for så å pusse. Sistnevnte vil være mer en mer slitesterk byggemetode overfor vær og vind, men noe dyrere.

Plassbygde løsninger: Plassbygde løsninger er som hovedregel dyrere enn ferdige løsninger. Dette gjelder blant annet kjøkkeninnredning, baderomsinnredning, garderobeløsninger, senger, benker og hyller.

Materialvalg: Underveis i hele prosjekteringsfasen må du ta valg angående hvilke materialer du ønsker å benytte. Dette kan ha mye å si på totalprisen av byggingen. Dette gjelder alt fra fasade, til gulv eller innvendig kledning også videre.

Tekniske løsninger: De tekniske løsningene i huset er for eksempel det elektriske anlegget, ventilasjonsanlegget, oppvarming, røropplegget og belysning. Dette er områder der man kan gjøre store innsparinger. Sett deg inn i hva de ulike forhandlerne tilbyr i de ulike prisklassene. Dyrere løsninger kan også spares inn på sikt, for eksempel om man velger å varme opp huset ved bruk av varmepumper.

Bad og kjøkken: Disse rommene er de dyreste å bygge, og man kan derfor gjøre lurt i å ta en ekstra vurdering på hvor mange slike rom man trenger.‍

Gjøre deler selv: Om dere har kunnskap og tid til det, vil man alltid kunne spare penger på å gjøre det man kan selv. Dette kan for eksempel gjelde maling eller gulvlegging. Merk imidlertid at dette kun vil være noe man sparer på dersom det gjøres riktig. Tar dere på dere oppgaver dere ikke egentlig har kompetansen til, kan det føre til at jobben må gjøres på nytt.

Hva leverer en arkitekt?

Arkitekten kan bistå deg i hele prosessen dersom du bestemmer deg for å bygge et nytt hus. Fra tidlige skisser til søknader til kommunen, og videre til prosjektering og ledelse av byggearbeidet. Merk imidlertid at hovedjobben til arkitekten er tegning og søknad, og at entreprenøren gjerne sitter i førersetet når byggingen har startet.

Han eller hun vil aller først jobbe med å få en forståelse av hvilke ønsker dere har for hvordan huset skal se ut, og hvilke behov dere har for boligen ellers. Her vil det for eksempel være lurt om dere har eksempelbilder å vise til, eller annet som kan gi arkitekten et så tydelig inntrykk som mulig av hva dere ønsker dere.

Basert på disse samtalene vil arkitekten gjerne utarbeide en eller flere skisser med forslag.  Ut ifra disse kan derediskutere løsningen videre og komme frem til nøyaktig hvordan ditt funkishus skal se ut. Minst like viktig som utseende blir de praktiske løsningene i huset. Arkitekten jobber for å oppfylle samtlige krav, ønsker og behov.

Husk at arkitekten ofte kan være behjelpelig også når det kommer til interiør og belysning. Dersom du ønsker en høy standard og flere spesialløsninger innvendig, kan det være lurt å koble inn en interiørarkitekt. På denne måten kan du for eksempel oppnå en en gjennomført funkisstil, også innvendig.

Etter planene er lagt og dere er enige om hvordan huset skal se ut vil arkitekten utarbeide alle de nødvendige tegningene som kreves når man skal søke til Plan og Bygg. Arkitekten står også oppført som “ansvarlig søker” og utarbeider i stor grad alt av søknadspapirer.

Arkitekten vil også kunne fungere som et bindeledd mellom deg og entreprenøren, dersom dette er noe dere har rom for i budsjettet. Dersom dere for eksempel skulle innse det er noe dere har glemt underveis kan arkitekten være behjelpelig med å formidle dette videre til entreprenør. Hvis endringene krever nye tegninger eller ytterligere prosjektering, vil også arkitekten kunne supplere disse.

Hvordan søker man om byggetillatelse?

Ved nybygg vil man alltid måtte søke til Plan og Bygg og få godkjenning før noe som helst av byggearbeidet starter. Dette kan gjøres på to måter.

Dersom du allerede har både tegninger, prosjektering og alle entreprenører klare, er det nok å sende én søknad. Når denne ett-trinnssøknaden blir godkjent kan byggingen begynne. Det er derimot uvanlig å ha alle de utførende entreprenørene klare på et så tidlig tidspunkt.

Det vanligste er derfor å søke i en to-trinns-prosess. Først søker man om en rammetillatelse, basert på et underlag fra arkitekten. Deretter søker man om igangsettelse når man har entreprenører klare til å ta på seg ansvar for de ulike delene av byggingen.

I begge tilfeller vil det normalt være arkitekten som fungerer som “ansvarlig søker” når man skal søke til Plan og Bygg. Arkitekten utformer det som trengs av dokumentasjon til søknaden. Dette innebærer en del ulike typer tegninger; tegninger som beskriver plassering på tomten, snittegninger, plantegninger og fasadetegninger.

Dersom man skal bygge noe mer unikt, som et funkisinspirert hus, kan det være lurt med en forhåndskonferanse med plan og bygg. Slik kan dere få en forståelse av rammene man må jobbe innenfor og unngå å ikke få godkjent søknaden.

Hvordan ser prosessen med å bygge huset ut?

På forhånd: Egen research

Når du allerede vet hvilken stil du ønsker å bygge i, som funkisstilen, kan du med fordel forberede deg noe allerede før du kontakter arkitekt. Bruk google, pinterest eller lignende, og samle noen eksempelbilder som kan peke arkitekten i riktig retning når han eller hun skal begynne å tegne.

Fire til seks måneder: Arbeid med arkitekt og søknadsprosess

Når man bygger et funkisinsirert hus, eller et hvilket som helst arkitekttegnet hus, vil man i første omgang måtte utarbeide tegninger og en detaljert prosjekteringsplan i samarbeid med arkitekten. Deretter hjelper arkitekten til med å søke til Plan og Bygg.

To til fire måneder: Anbudsprosess.

Det å finne hente inn pristilbud, for så vurdere det, kan ta noe tid. Begynn så tidlig som mulig, det kan gjerne gjøres delvis parallelt med arbeidet med arkitekten.

Tre uker: Søknad om igangsetting av prosjektet

Når alle entreprenørene er på plass, må det sendes inn en søknad om igangsettelse av prosjektet til Plan og Bygg. Her erklærer de ulike fagene ansvar innenfor sine respektive områder. Søknaden har normalt behandlingstid på 3 uker, noen ganger kortere.

En til to måneder: Graving og grunnarbeid

Tiden dette steget tar vil avhenge mye av tomten og fremkommeligheten, og hvordan boligen skal ligge i terrenget.

En til to måneder: Grunnmur og betongarbeid

Dersom du skal bygge større deler av bygningen i betong vil dette steget selvfølgelig vare lenger, mens neste steg blir betydelig kortere.

To til fire måneder: Tett råbygg

Dette vil si det resterende tømrerarbeidet frem til bygget er tett for vær og vind. Steget vil blant annet kunne ta kortere tid dersom man bygger med elementer.

Tre måneder: Innvendige arbeider

Dette steget inneholder alt det resterende frem til nøkkelferdig hus. I tilfeller med mange spesialløsninger, eller ved en mer eksklusiv standard, kan dette steget også ta lenger tid enn tre måneder.

Altså vil det normalt ta minst et år fra man kontakter arkitekt til man har et ferdig bygget hus.

Hvilke fagområder er involvert i byggingen?

Normalt vil man trenge entreprenører fra en rekke ulike fagfelt ved oppføring av et hus. Typisk vil du kunne regne med å trenge:

• Maskinentreprenør for grunnarbeider
  ‍
• Tømrer
  ‍
• Murer/Flislegger
  ‍
• Elektriker
  ‍
• Rørlegger
  ‍
• Ventilasjon
  ‍
• Blikkenslager
  ‍
• Taktekker
  ‍
• Maler
  

Det er altså mange fagområder involvert i et slikt prosjekt, og hvordan organiserer man dette best? Under kan du lese mer om dette.

Hvordan bør byggingen organiseres?

Det finnes noen ulike måter å organisere bygging av hus på:

1. Delt entreprise: en kontrakt per fag, du selv eller innleid prosjektleder står som ansvarlig
   ‍
2. Totalentreprise (kalt generalentreprise dersom det kun er utførende fag): Én entreprenør står som kontraktspart på hele leveransen og organiserer alle fag
   ‍
3. En kombinasjon av de to: F.eks. holde grunnarbeider og betong utenfor, og la tømreren ta kontrakten på resterende
   

Ved oppføring av enebolig i privat regi, er det vanligst å benytte en totalentreprise

Grunnen til dette er at organiseringsarbeidet er svært tidkrevende og ofte komplekst på slike prosjekter. Delt entreprise er normalt kun noe man burde vurdere dersom man har betydelig erfaring med bygg fra før.

Totalentreprenøren er som oftest en tømrerbedrift, og utfører både tømrer-og snekkerarbeider med egne ansatte. Større totalentreprenører kan ofte ha andre fagpersoner ansatt internt. Dette kan for eksempel være murere eller malere. For alle de resterende oppgavene ansetter hovedentreprenøren ulike underentreprenører.

Dette er gjerne entreprenører som har jobbet sammen tidligere så arbeidet går sømløst og effektivt. Totalentreprenøren tar vanligvis et påslag på 10-15% på prisene fra underentreprenørene. Totalentreprenør kan likevel vise seg å være den billigste løsningen på grunn av gode avtaler med underentreprenørene.

Hvordan finner man riktig entreprenør for jobben?

Uansett om du vil bruke en totalentreprenør eller delt entreprise er neste steg å finne de rette firmaene for jobben. Når du skal hente inn anbud, tilsier Byggstart sin erfaring at man bør samle inn tilbud fra tre godt kvalifiserte entreprenørfirmaer. Hvis alle tilbudene du henter inn er fra fra seriøse firmaer, er det vanligvis nok å ha tre tilbud for å kunne ta et godt valg.

Noen andre faktorer som burde være viktige, i tillegg til prisen, er for eksempel referanseprosjekter og økonomisk soliditet (dette får man best inntrykk av gjennom kredittsjekk). I tillegg må du være sikker på at entreprenørene har alle forsikringer og godkjenninger i orden. Selvfølgelig må man også sørge for at entreprenøren har kapasitet til å utføre alt det nødvendige arbeidet til rett tid, med kontinuerlig fremdrift.

Dersom du benytter Byggstart for å finne entreprenør, er kvalitetssjekken allerede gjort. Byggstart er en tjeneste som kobler boligeiere med kvalitetssikrede entreprenører og håndverkere. Byggstart sjekker kredittrating, godkjenninger og referanser, og kobler deg med entreprenører som er godt kvalifisert for ditt prosjekt.

10 tips til et vellykket prosjekt

1. Om du har tanker om hvordan du vil at ditt funkisinspirerte hus skal se ut, eller noen inspirasjonskilder, kan du spare tid med arkitekten om du gjør klart materiell i forkant av første møte.
   ‍
2. Lag en tidsplan for prosjektet. Sørg for å legge inn gode marginer og noe slingringsmonn i tilfelle uforutsette hendelser.
   ‍
3. For å få et bilde av hvilke budsjettrammer prosjektet vil ha, er det lurt å snakke med banken sin tidlig.
   ‍
4. Fikk riktig arkitekt. Det er lurt å finne en arkitekt som har utført lignende prosjekter tidligere, spør gjerne om å få se en portefølje. Langt fra alle arkitekter har tegnet funkishus tidligere, så spør spesifikt om dette.
   ‍
5. Start anbudsprosessen med én gang du har utarbeidet et underlag for prising med arkitekten. Begynn å lete etter beste entreprenør tidlig, og hent inn minst tre tilbud før du tar en avgjørelse.‍
   ‍
6. Kontrakten med entreprenøren må være tydelig. Sørg for at den presiserer nøyaktig hvem som har ansvar for hva, slik unngår man uenigheter senere.‍
   ‍
7. Ikke ta på deg mer arbeid enn du har tid eller kompetanse til. Egenarbeid på boligen kan spare deg for noen kroner om du gjør det bra. Samtidig kan det forsinke andre arbeider på boligen, og derfor bli dyrt, hvis du tar på deg for mye, eller noe du ikke behersker.‍
   ‍
8. Dra innom byggeplassen ofte og hold jevnlig kontakt med entreprenøren eller entreprenørene. På denne måten kan du forsikre at byggingen går som den skal, si ifra tidlig dersom du oppdager feil eller misforståelser, og få et godt forhold til entreprenøren.
   ‍
9. Sørg alltid for at det blir gjennomført en grundig sluttbefaring før siste utbetaling. Dersom feil eller mangler blir funnet, skal du kreve at disse blir utbedret før du betaler siste del av kontraktsbeløpet. Sluttbefaring skal utføres av en ekstern fagperson.
   ‍
10. Husk å be om ettersending av alle relevante dokumenter og papirer. Det kan bli nødvendig å ha disse papirene til rådighet, men kanskje vanskelig å få tak i senere.