Ønsker du pristilbud på prosjektet, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede fagfolk, matchet til ditt prosjekt. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende. Les mer om tjenesten her.

‍

Hva er ENØK-tiltak?

ENØK står for "energiøkonomisering”, og går ut på å redusere energiforbruk. Dette gjøres gjennom strategiske og effektive løsninger og forbedringer. Resultatet blir som sådan lavere strømutgifter på grunn av et lavere strømkonsum. På denne måten forbedrer slike tiltak både energieffektiviteten og økonomien = en vellykket energiøkonomisering.

Enøk-tiltak kalles også ofte for energitiltak, energieffektivisering og energioppgradering.   

Blant de meste vanlige ENØK-tiltakene er følgende:

• Etterisolering
• Lavenergivinduer
• Varmepumper
• Vannbåren varme
• Solceller og solfangere
• Smart strømstyring

Man kan i grunn dele de ulike tiltakene inn i tre grupper:

1. De som hjelper bygningen med å holde bedre på varmen, for eksempel etterisolering
2. De som sørger for mer effektiv oppvarming, for eksempel varmepumper
3. De som sørger for mer strategisk utnyttelse av strøm, for eksempel smarte strømstyringssystemer

Sol- og vindkraft havner som sådan i en gruppe for seg selv - tiltak som produserer strøm. Alle disse ulike tiltakene bidrar på sitt vis til å vesentlig senke energiforbruket, og dermed strømkostnadene. De fungerer også aller best når de kombineres. 

Mange eldre boligblokker

Omtrent halvparten av Norges boligmasse er eldre enn 50 år, ifølge tall fra SSB. Eldre bygninger er ikke bare modne for generelle utbedringer som takskifte og nye bad, men de er også langt mindre energieffektive enn det som bygges i dag. 

Eldre bygninger har ofte utilstrekkelig isolasjon, er avhengig av ineffektive varmekilder, og utnytter generelt strømmen dårlig. Dette resulterer naturlig nok i et unødvendig høyt strømforbruk, som igjen fører til unødvendig høye strømutgifter. Denne ineffektiviteten har blitt særlig kostbar de siste årene med strømpriser som har skutt til himmels. 

ENØK-tiltak kan imidlertid også være kostbare. Prislappen kan strekke seg opp mot flere millioner i de dyreste tilfellene. På den andre siden finnes det også flere mindre tiltak som er ganske rimelige. Generelt sett er det store tiltak som etterisolering, væske-til-vann-varmepumpe og solceller som vil ha størst effekt. Men om man går strategisk til verks med mindre og målrettede tiltak, kan dette også være veldig effektfullt. 

Husk at selv om ENØK-tiltak kan være kostbare, vil de årlige besparelsene kunne tjene inn   investeringskostnadene over tid. Etter nedbetalingstiden er overstått, vil man så begynne å gå i pluss. For å sikre lønnsomhet er det viktig å velge tiltak som er tilpasset sameiets strømforbruk, behov og budsjett, og å dra nytte av tilgjengelige støtteordninger.

Viktig og lønnsom investering

ENØK-tiltak vil være viktige i årene fremover. Bygninger står for halvparten av landets strømforbruk. Med økt elektrifisering i forbindelse med det grønne skiftet, vil det bli enda flere om “strømbeinet”. 

Om strømprisene fortsetter å øke, vil ENØK-tiltak kun bli mer lønnsomt, både for eiere av leiligheter og av eneboliger. Selv om det sant nok er mindre komplisert å etterisolere en enebolig med én husstand enn en blokk med hundre, er det også noen fordeler ved å være flere. I et sameie vil kostnaden fordeles mellom flere, noe som vil føre til lavere kostnad per husstand. 

Foruten miljømessige og økonomiske fordeler gir energioppgraderinger også bedre inneklima, høyere bokomfort og økt eiendomsverdi.

Hva er ENØK-tiltak?

ENØK står for "energiøkonomisering”, og går ut på å redusere energiforbruk. Dette gjøres gjennom strategiske og effektive løsninger og forbedringer. Resultatet blir som sådan lavere strømutgifter på grunn av et lavere strømkonsum. På denne måten forbedrer slike tiltak både energieffektiviteten og økonomien = en vellykket energiøkonomisering.

Enøk-tiltak kalles også ofte for energitiltak, energieffektivisering og energioppgradering.   

Blant de meste vanlige ENØK-tiltakene er følgende:

• Etterisolering
• Lavenergivinduer
• Varmepumper
• Vannbåren varme
• Solceller og solfangere
• Smart strømstyring

Man kan i grunn dele de ulike tiltakene inn i tre grupper:

1. De som hjelper bygningen med å holde bedre på varmen, for eksempel etterisolering
2. De som sørger for mer effektiv oppvarming, for eksempel varmepumper
3. De som sørger for mer strategisk utnyttelse av strøm, for eksempel smarte strømstyringssystemer

Sol- og vindkraft havner som sådan i en gruppe for seg selv - tiltak som produserer strøm. Alle disse ulike tiltakene bidrar på sitt vis til å vesentlig senke energiforbruket, og dermed strømkostnadene. De fungerer også aller best når de kombineres. 

Mange eldre boligblokker

Omtrent halvparten av Norges boligmasse er eldre enn 50 år, ifølge tall fra SSB. Eldre bygninger er ikke bare modne for generelle utbedringer som takskifte og nye bad, men de er også langt mindre energieffektive enn det som bygges i dag. 

Eldre bygninger har ofte utilstrekkelig isolasjon, er avhengig av ineffektive varmekilder, og utnytter generelt strømmen dårlig. Dette resulterer naturlig nok i et unødvendig høyt strømforbruk, som igjen fører til unødvendig høye strømutgifter. Denne ineffektiviteten har blitt særlig kostbar de siste årene med strømpriser som har skutt til himmels. 

ENØK-tiltak kan imidlertid også være kostbare. Prislappen kan strekke seg opp mot flere millioner i de dyreste tilfellene. På den andre siden finnes det også flere mindre tiltak som er ganske rimelige. Generelt sett er det store tiltak som etterisolering, væske-til-vann-varmepumpe og solceller som vil ha størst effekt. Men om man går strategisk til verks med mindre og målrettede tiltak, kan dette også være veldig effektfullt. 

Husk at selv om ENØK-tiltak kan være kostbare, vil de årlige besparelsene kunne tjene inn   investeringskostnadene over tid. Etter nedbetalingstiden er overstått, vil man så begynne å gå i pluss. For å sikre lønnsomhet er det viktig å velge tiltak som er tilpasset sameiets strømforbruk, behov og budsjett, og å dra nytte av tilgjengelige støtteordninger.

Viktig og lønnsom investering

ENØK-tiltak vil være viktige i årene fremover. Bygninger står for halvparten av landets strømforbruk. Med økt elektrifisering i forbindelse med det grønne skiftet, vil det bli enda flere om “strømbeinet”. 

Om strømprisene fortsetter å øke, vil ENØK-tiltak kun bli mer lønnsomt, både for eiere av leiligheter og av eneboliger. Selv om det sant nok er mindre komplisert å etterisolere en enebolig med én husstand enn en blokk med hundre, er det også noen fordeler ved å være flere. I et sameie vil kostnaden fordeles mellom flere, noe som vil føre til lavere kostnad per husstand. 

Foruten miljømessige og økonomiske fordeler gir energioppgraderinger også bedre inneklima, høyere bokomfort og økt eiendomsverdi.

Beste tiltak for sameier

Det finnes mange ENØK-tiltak å velge mellom. Ikke alle er like aktuelle for alle bygninger, men uansett hva slags bygning man bor i, finnes det alternativer. Etterisolering, varmepumper og vindusskifte kan for eksempel være utfordrende om man bor i en vernet bygning. Solceller er på sin side helt avhengig av gode solforhold - er det dårlig med sol, er det lite vits i å installere solceller. Det er også et bredt prisspekter på tiltakene, noe som gir alternativer for ulike budsjetter.

Under er en oversikt over noen av de mest effektive tiltakene. Husk at mange av disse kan med fordel kombineres.

Energikartlegging
Det første og beste tiltaket for sameier er å få en energikartlegging av bygningen(e). Dette innebærer at en energirådgiver eller annen fagperson vurderer bygningen og foreslår  potensielle oppgraderinger. Sameiet skal da få en liste med konkrete anbefalinger samt informasjon om kostnad, lønnsomhet og gjennomføring. Enova gir støtte til energikartlegging for sameier. Les mer om dette under "Kan sameier få støtte?".

Etterisolering
SINTEF anbefaler etterisolering av bygninger som ble bygget før 1990, da kravene til isolasjon har blitt betydelig strengere med årene. Bygninger fra 1950-årene hadde nesten ingen isolasjon. For nye bygninger kreves 20-25 cm i yttervegger, 20-30 cm i gulv og 30-35 cm i tak.

Etterisolering kan utføres både innvendig og utvendig. Utvendig er mest effektivt, men også dyrere og mer omfattende. Innvendig etterisolering er rimeligere, men resulterer gjerne i noe dårligere effekt, og kan i verste fall medføre fuktproblemer.

Etterisolering er såpass dyrt som enkelttiltak at det ofte er lite lønnsomt. Derfor burde de fleste vente til tiden er inne for å skifte kledning. Etterisolering i forbindelse med kledningsskifte er langt mer lønnsomt og kostnadseffektivt enn å unødvendig erstatte kledning som er i god stand. 

Skifte av vinduer
Gamle vinduer kan stå for opptil 40 prosent av boligers varmetap. Utskifting av eldre vinduer med lavenergivinduer kan som sådan ha betydelig effekt på oppvarmingskostnader så vel som inneklimaet. Det vil også kunne få slutt på kaldras. Bytting av vinduer er enklest og rimeligst når man beholder størrelse og fasong på nye vinduer. Om du endrer på vinduene, vil dette bli dyrere og kan utløse søknadsplikt på grunn av “vesentlig fasadeendringer”.

Varmepumper
Varmepumper utnytter tilgjengelig energi for effektiv oppvarming. Det finnes flere typer hvorav effekten og stabiliteten øker med prisnivået. Alle typene vil likevel tilsvare en stor forbedring sammenlignet med tradisjonell oppvarming. Dette er de ulike typene:

• Luft-til-luft-varmepumper er relativt enkel å montere, og består av en utedel og en innedel. Varmepumpen utnytter varmen i uteluft til å blåse varm luft inn i boligen.
• Luft-til-vann-varmepumper fungerer på samme måte som luft-til-luft, men her er det væske som varmes opp og som forsyner boligen med varme via et vannbårent system.
• Væske-til-vann-varmepumper er den dyreste og mest komplekse varmepumpen, men også den mest størst effekt og best stabilitet. Her borer man seg ned under overflaten, enten i jord, berg eller sjø, og utnytter energi lagret her til å forsyne boligen med varme via et vannbårent system. 

Vannbåren varme
Vannbåren varme distribuerer varme via rør eller radiatorer. Dette sørger for en mer stabil og effektiv oppvarming, som også gir et mer behagelig inneklima. Vannbåren varme fungerer aller best i form av gulvvarme. Varmekilden kan være en varmepumpe, men også solfangere eller biokjel. 

Balansert ventilasjon
Balansert ventilasjon gjenbruker varme i brukt inneluft og forsyner også boligen med frisk luft. Dette vil redusere oppvarmingskostnader og forebygge fuktproblemer.

Solceller og solfangere
Solceller benytter seg av sollys til å produsere strøm. Det er vanligst å montere anlegget på taket, men frittstående eller veggmontert er også gode alternativer. Den vanligste typen er utenpåliggende paneler som monteres med et rammeverk. Det finnes også solcelletakstein og integrerte paneler som fungerer som også fungerer som taktekke. 

Solfangere bruker på sin side sollys til å utelukkende varme opp varmtvann. Både solceller og solfanger er avhengig av gode solforhold i området.

LED-lys
LED-lys er mer effektive enn gamle lyspærer, og bytte til LED-lyspærer i fellesarealer vil for eksempel redusere strømforbruket her.

Smart strømstyring
Smart strømstyring innebærer automatisk regulering av strømforbruket for å dra nytte av lave strømpriser. Systemet kan blant annet styre lys og oppvarming i bygningen.

Smart varmtvannsbereder
En smart varmtvannsbereder styrer oppvarming av vann basert på strømpriser, og er slik mer kostnadseffektiv enn en vanlig bereder. Merk at en smart varmtvannsbereder ikke reduserer det faktiske strømforbruket, kun utgiftene.

Hva koster ENØK-tiltak?

Kostnadene for ENØK-tiltak varierer veldig, avhengig av tiltakets kompleksitet og omfang. Det er ikke bare mellom de ulike tiltakene det er store priser, men også mellom de samme tiltakene. Ulike bygninger, behov og forutsetninger kan slå ut stort på totalprisen. 

Prisvariasjonen betyr imidlertid at for de aller fleste vil det alltid være noen tiltak som er aktuelle. Men har man et litt romslig budsjett, har man unektelig flere muligheter til å utrette en vesentlig forbedring. 

Her er en oversikt over gjennomsnittlige priser:

Etterisolering
Utvendig etterisolering, inkludert kledning, koster i snitt 2.500 kroner per kvadratmeter, med variasjon fra 2.000 til 4.000 kroner. Etterisolering alene koster mellom 500 og 1.000 kroner per kvadratmeter.

Vindusskifte
Pris per vindu ligger rundt 10.000 kroner, men kan variere fra 5.000 til mer enn 20.000 kroner. Her har størrelsen og type vindu mye å si. Husk også at hvis du endrer på størrelsen på vinduene, vil det bli en del merarbeid og prisøkning i forbindelse med dette. 

Varmepumper
Prisen på en varmepumpe varierer ut ifra hvilken type varmepumpe du velger. Husk at luft-til-vann og luft-til-væske er hovedsakelig aktuelle for boliger som allerede har et vannbårent system. Om du må kombinere varmepumpekjøpet med installering av et vannbårent system, vil prisen bli langt høyere enn oppgitt under:

• Luft-til-luft: 15.000 - 30.000 kroner per enhet, inkludert monteringsarbeid
• Luft-til-vann: 60.000 - 130.000 kroner per enhet. Montering koster rundt 10.000 kroner
• Væske-til-vann: Fra 120.000 kroner per enhet, men inkludert boring og installasjon kan de koste opp mot 300.000 kroner.

Vannbåren varme
Det koster omtrent 1.500 - 3.000 kroner per kvadratmeter å installere vannbåren varme. Totalprisen vil også være avhengig av hva man velger som varmekilde.

Balansert ventilasjon
Prisen på balansert ventilasjon ligger gjerne på omtrent 50.000-100.000 kroner for en standard bolig, ifølge Enova. Størrelsen på huset vil ha en del å si for totalprisen. 

Solceller
Det koster omtrent 2.500-4.000 kroner per kvadratmeter for de tradisjonelle utenpåliggende solcellepanelene. Integrerte paneler er dyrere, og koster gjerne rundt 4.500 kr i snitt per kvadratmeter. Solcelletakstein koster på sin side mellom 4.000 og 5.000 kroner per kvadratmeter. Merk at solcelletakstein ofte er dyrest, men vil ha lavere effekt enn paneler. 

Smart strømstyring
Kostnadene for smart strømstyring varierer avhengig av omfanget - er systemet begrenset til én funksjon som elbillader, eller skal den kobles til langt mer? Husk at det vanligvis er rimeligst å koble ting til systemet ved anskaffelse, og at etterinstallasjon vil som regel være dyrere.

Smart varmtvannsbereder
Med smart varmtvannsberedere ligger prisforskjellene i stor grad i leverandør- og størrelsesvalg.

Lønner det å energieffektivisere?

Når det kommer til ENØK-tiltak, er det gjerne lønnsomhet som er viktigst. De aller fleste setter pris på å være mer miljøvennlige, men det er økonomiske fordeler som motiverer mest. Det er de færreste som utfører energitiltak som ikke er direkte lønnsomme. Heldigvis er mange ENØK-tiltak fordelaktige for både miljøet og lommeboken, så lenge man planlegger godt.

Det hender at ENØK-tiltak ikke blir lønnsomme. Dette kan være på grunn av altfor høye investeringskostnader, dårlig eller feil utført arbeid, eller fordi tiltakene ikke passer for bygningen. Før ethvert ENØK-tiltak gjennomføres, må man derfor grundig vurdere energiforbruk og -behov og hvilke tiltak som passer bygningen og deres behov best. Er man strategisk i valg av energitiltak, er det ingen grunn til at det ikke skal bli en god og lønnsom investering. 

Forskjeller i finansiering for sameier og borettslag

I et sameie eier hver beboer sin egen enhet, mens i et borettslag eier man en andel som gir bruksrett til bolig. Dette betyr at et sameie ikke har en felles eiendom de kan stille som sikkerhet, og at beboerne vil være personlig ansvarlige for sin del av et eventuelt lån. 

I et borettslag er det borettslaget som står ansvarlig for gjelden, mens beboerne dekker lånekostnadene gjennom månedlige fellesutgifter. Ettersom borettslaget utgjør en enhet kan det ta opp felleslån med sikkerhet i bygningsmassen, noe som gir dem større lånekapasitet enn sameier.

Slik sikrer dere lønnsomhet

Nedbetalingstid

Først og fremst må dere få et bevisst forhold til konseptet nedbetalingstid - det er utregningen av dette som forteller dere hvor lønnsomt tiltak kan bli. 

Nedbetalingstiden er antall år det tar før investeringen har betalt seg, og det er først da tiltaket begynner å bli lønnsomt. Et enkelt regnestykke for nedbetalingstid er:

Investeringskostnad / årlig besparelse = nedbetalingstid

Det reelle regnestykket vil være mer komplisert og inkludere faktorer som strømprisutvikling, renter på lån, faktisk strømforbruk og variasjon i ytelse.

Vurder ambisjonsnivå og budsjett

For å sikre at et energitiltak blir lønnsomt, må man finne riktig balanse mellom kostnad og effekt. Er kostnaden altfor høy, vil det ta for lang tid å tjene inn investeringen. Er både kostnaden og effekten lav, koster det kanskje ikke så mye, men man vil heller ikke tjene noe særlig på det - det blir i det hele litt bortkastet. 

Man må finne tiltak som har god effekt, men som det er realistisk å forvente at vil betale seg i løpet av rimelig tid. For sameier kan det være spesielt fordelaktig å investere i tiltak som gir langsiktige besparelser og forbedrer bygningens verdi.

For å finne ut hvor mye dere kan investere, må dere ha et budsjett. En grunnleggende variabel er selvfølgelig hvor mye penger dere kan og ønsker å bruke. Har sameiet en fellesformue som kan dekke kostnaden, eller må dere skaffe finansiering på annet vis?

Hvor mye strøm sameiet bruker, og hvor mye forbruket koster dere, er en annen grunnleggende variabel for å kunne regne ut potensiell besparelse og lønnsomhet. Hvor er det størst besparelsespotensiale, og hvilke tiltak vil gi størst effekt på de største strømutgiftspostene?

Hvilke tiltak passer dere best?

Hvilke tiltak som er aktuelle for sameiet avhenger av budsjettet, dagens energistatus og selve bygningen.

Nåværende energimerke viser hvor energieffektiv bygningen er eller ikke er, og dermed også hvor stort forbedringspotensialet er. Jo dårligere energimerke, desto større gevinst ved forbedringer. Energimerker går fra A til G, hvorav G er dårligst.

Bygningens spesifikasjoner avgjør hvilke tiltak som vil være gjennomførbare og mest lønnsomme. Er det snakk om et eldre bygg med dårlig isolasjon, vil en etterisolering kunne ha veldig god effekt. Er det snakk om en bygning som ligger i skyggen av andre bygninger, vil solceller ha dårlig effekt. Enkelte tiltak vil også ikke være praktisk gjennomførbare i noen bygninger. 

Man må derfor grundig vurdere tiltakene og bygningens egnethet. Få gjerne en energirådgiver eller annen relevant fagperson til å undersøke bygningen og kartlegge hvilke tiltak som er mulige og lønnsomme.

Gjør jobben skikkelig

For at et tiltak skal kunne bli lønnsomt, må det både yte og vare som forventet. En viktig ingrediens for å sikre dette er seriøse håndverkere. Benytt dere av seriøse entreprenører med god erfaring og kompetanse med tiltakene dere ønsker, og som har relevante godkjenninger og sertifiseringer. For eksempel: Installasjon av et solcelleanlegg krever som oftest en sertifisert elektroinstallatør. Ufaglært arbeid vil i dette tilfellet være ulovlig, og kan resultere i et ineffektivt og brannfarlig anlegg, som heller ikke vil kvalifisere for støtte fra Enova.

Sørg for å få pristilbud fra flere aktører og sjekk referanser, godkjenninger og økonomien til bedriftene. God økonomi er et tegn på seriøs drift og reduserer risikoen for konkurs under arbeidet eller i garantiperioden.

Vedlikehold og varighet

Inkluder vedlikeholdskostnader og forventet varighet når du beregner lønnsomheten. Mange ENØK-tiltak krever lite vedlikehold, som etterisolering, mens varmepumper trenger derimot jevnlig service. Slike kostnader må inkluderes i beregning av lønnsomhet. 

Forventet varighet er helt nødvendig variabel for utregning av nedbetalingstid. Er nedbetalingstiden lenger enn forventet varighet, vil ikke tiltaket bli lønnsomt. Er forventet levetid vesentlig lenger enn nedbetalingstiden, ser derimot regnestykket meget bra ut. Jevnlig vedlikehold og tilstandsjekker er som sådan viktig arbeid for å sikre lengst mulig varighet og best mulig lønnsomhet.

Kan sameier få støtte?

Enova tilbyr støtteordninger for energieffektivisering i sameier. Her er det snakk om tre forskjellige støtteordninger som er aktuelle for sameier: 

• Støtte til energikartlegging
• Støtte til varmesentral
• Støtte til generell energieffektivisering

Støtte til energikartlegging

Både borettslag og sameier kan få støtte av Enova når de får utført en energikartlegging. Denne skal inneholde konkrete anbefalinger samt informasjon om kostnader, lønnsomhet og gjennomføring. 

Støttemengden vil på det meste dekke 50 prosent av kostnaden, og vil også avhenge antall boenheter:

• 10-49 boenheter = opp til 150.000 kroner
• 50-99 boenheter = opp til 200.000 kroner
• 100-149 boenheter = opp til 250.000 kroner
• 150-199 boenheter = opp til 300.000 kroner
• 200+ boenheter = opp til 350.000 kroner

Støtte til installasjon av varmesentral

Enova bidrar med støtte ved investering i varmesentral for å utnytte energikilder til oppvarming eller nedkjøling av sameiet. Varmesentraler er en del av et anlegg hvor det produseres varmtvann sentralt, som så sendes videre ut i rør. Energikilde kan blant annet være varmepumper, solfangere og biokjel. Om varmesentralen installeres i et eksisterende bygg, gjelder støtte kun dersom dagens løsning er fossil olje, fossil gass eller strøm. I dette tilfellet må man også søke om midler før oppstart. 

Støtten er inndelt i to kategorier:

Små og mellomstore varmesentraler: Prosjekter som søker om støtte som vil utgjøre mindre enn 3 millioner kroner. 

Store varmesentraler: Prosjekter hvor støtten vil utgjøre mer enn 3 millioner. 

Støtte til generell energieffektivisering

Denne støtteordningen gjelder for sameier og borettslag som utfører en generell energioppgradering, uten at det stilles krav om spesifikke tiltak. For å få støtte må tiltakene resultere i en energiforbedring på minst 20 prosent. 

Støtten dekker

• inntil 30 prosent av kostnadene
• ikke mer enn 10 millioner kroner

Merk imidlertid at dette er en støtteordning hvor det er konkurranse om midlene. I søknaden om støtte skal man inkludere en beregning av forventet forbedring - hvor mange kilowattimer energiforbruket vil reduseres med etter gjennomføring av tiltak. Husk på at dersom det faktiske resultatet skulle være dårligere enn forventet, kan støtten avkortes. Vær derfor nøye på utregning. 

Annen støtte

Det er flere kommuner som deler ut støtte til de som utfører energitiltak - privatpersoner, sameier og næringsliv. Det varierer imidlertid mye hvem som får støtte, for hva og hvor mye man kan få. Det kan også være mulig å finne relevante støtteordninger hos fylkeskommunen eller private aktører. 

Er det verdt det?

Er ENØK-tiltak verdt tiden, pengene og innsatsen man må legge ned? Dette er et viktig spørsmål når man vurderer tiltak som ikke er nødvendige, men som man ønsker å gjennomføre for å oppnå forbedringer. Svaret på dette spørsmålet er ikke alltid klart, da det er flere måter å måle verdi på.

Økonomisk verdi

Fra et økonomisk perspektiv vil tiltaket være verdt investeringen så snart det har betalt seg selv. Hvor lang tid dette tar, avgjør hvor lønnsomt det vil være totalt sett. Mange energitiltak kan vise seg å være verdt det, gitt at de utføres korrekt og i riktig omfang. En økning i verdien på bygningen vil også bidra økonomisk, samtidig som det gjør sameiet mer attraktivt.

Miljøperspektivet

Man kan også se på tiltakene med et miljøperspektiv. Energieffektivisering reduserer energiforbruket og introduserer mer miljøvennlige energiløsninger. Dette er et viktig bidrag til det grønne skiftet vi står overfor. Sett fra denne vinkelen kan energitiltak være verdt det, selv før investeringen har blitt tjent inn.

Økt bokomfort

Verdi kan også måles i form av økt bokomfort. Å bo i boliger med dårlig energieffektivitet er ikke bare kostbart, men også ubehagelig. Trekk, kaldras og utilstrekkelig oppvarming kan gjøre vinterdagene lange og tunge. Etterisolering, skifte av vinduer og installasjon av varmepumper er tiltak som vil skape et lunere og mer stabilt inneklima, noe som betyr økt bokomfort. Et godt og lunt hjem uten kaldt trekk, hvor varmen produseres rimelig, vil være verdt mye for mange.

Hvor stor verdi sameiet får ut av tiltakene, avhenger altså av hvor strategiske dere har vært, samt hvordan dere måler verdi.

Energieffektivisering i sameier er en investering som kan gi betydelige økonomiske og miljømessige fordeler. Med riktig vurdering og planlegging kan sameier redusere strømkostnader, forbedre inneklimaet og øke eiendommens verdi. Tilgjengelige støtteordninger kan bidra til å redusere investeringskostnadene, noe som gjør ENØK-tiltak til et attraktivt alternativ.