Ønsker du pristilbud på prosjektet, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede fagfolk, matchet til ditt prosjekt. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende. Les mer om tjenesten her.

‍

Hva er ENØK tiltak?

ENØK er en forkortelse for “energiøkonomisering”. ENØK-tiltak er som sådan tiltak man utfører for å forbedre energiforbruk og slik redusere utgifter. De kalles ofte også for “energitiltak”, eller mer generelt for “energieffektivisering” eller “energioppgradering”. Eksempler på populære ENØK-tiltak er:

• Etterisolering
• Skifte av vinduer
• Varmepumper
• Vannbåren varme
• Balansert ventilasjon
• Solceller 
• Energikartlegging
• Smart strømstyring
• Smart varmtvannsbereder

Etterisolering og skifte av vinduer vil for eksempel redusere unødvendig varmetap mens varmepumper og vannbåren varme sørger for en mer effektiv varmeproduksjon. Videre har man tiltak som installasjon av solceller som produserer egen strøm. Det alle tiltakene har til felles er at de reduserer energiforbruket til bygningen, og dermed også strømutgiftene.

De fleste boligblokker i Norge ble bygget mellom 1970 og 1980 år, og omtrent halvparten av Norges boligbygg er eldre enn 50 år, ifølge tall fra SSB. Jo eldre boligen er, desto mer ineffektiv er sannsynligvis isolasjonstykkelse, varmekilder og energiforbruk. Dette betyr at de bruker unødvendig mye strøm, noe som koster både samfunnet og enkeltpersoner dyrt. 

ENØK-tiltak er sant nok gjerne kostbare å gjennomføre, men når de utføres riktig, vil de bli lønnsomme på sikt. Investeringen vil føre til at borettslaget kan spare vesentlige summer. Nøkkelen til optimal lønnsomhet er å finne ut hvilke tiltak passer best for borettslagets bygning(er), og å skalere det riktig. Det må verken være for stort, og dermed unødvendig dyrt, eller for lite, noe som fører til et utilstrekkelig resultat. I tillegg er det gunstig å gjøre seg godt kjent med tilgjengelige støtteordninger, så man ikke går glipp av flere hundre tusen i tilskudd. 

Viktig investering

ENØK-tiltak er vel så viktige og aktuelle for borettslag som de er for eneboliger. Det er sant nok mindre komplekst å etterisolere en enebolig, og totalsummen blir vesentlig lavere. På den andre siden er man flere som deler utgiften i borettslaget, som fører til langt lavere pris per boenhet, samtidig som det er flere som nyter av gevinsten.

Etterhvert som storsamfunnet stadig blir mer elektrifisert, øker naturlig nok både forbruket av, og behovet for, strøm. Bygninger står i dag for omtrent halvparten av landets strømforbruk, og det er derfor helt nødvendig å redusere strømforbruket for å komme i mål med det grønne skiftet.

Det er også flere fordeler ved energioppgradering av Norges boligmasse utenom de miljømessige og økonomiske. Vanlige bonuser ved energiløft er bedre inneklima, økt bokomfort og forbedring av energikarakter, noe som igjen kan gi en fin verdiøkning på bygningen. Alt dette gjør borettslag mer attraktivt å bo i.

Beste tiltak for borettslag

Det finnes mange ulike ENØK-tiltak å velge mellom, noe som er heldig ettersom ikke alle er like aktuelle for alle boliger. Etterisolering, varmepumper og vindusskifte kan for eksempel være krevende dersom bygningen er vernet, og solceller er avhengige av gode lokale solforhold. Det er også et stort prisspenn mellom de ulike tiltakene, noe som igjen er heldig da det finnes alternativer for de fleste. 

Under har vi oppsummert de vanligste og mest effektive tiltakene. Husk at mange av disse tiltakene er flotte å kombinere for økt effekt. Enkelte tiltak blir også rimeligere når de utføres i kombinasjon.

Energikartlegging

Potensielt det første og beste man kan gjøre om man vil energieffektivisere borettslaget er å få utført en energikartlegging. Dette innebærer at en energirådgiver eller en annen fagperson undersøker bygningen og vurderer mulighetsrommet for energioppgraderinger. Deretter får man en konkret gjennomgang av aktuelle tiltak og informasjon rundt selve utførelsen, pris og lønnsomhet. Her kan dere også få støtte fra Enova som har en støtteordning for borettslag og sameier som utfører energikartlegging. Les mer under “Kan borettslag få støtte?”.

Etterisolering

SINTEF anbefaler generelt at alle boliger bygget før 1990 burde etterisoleres. Dette er fordi dagens krav til isolasjonstykkelse er langt strengere enn de var for 30 år siden, for ikke å nevne før. Går man helt tilbake til boliger bygget på 1950, var det tilnærmet ikke noe isolasjon å snakke om. I dag er kravet for nye boliger 20-25 cm i yttervegger, 20-30 cm i gulv og 30-35 cm i tak. 

Etterisolering går som sådan ut på å legge et tykkere lag med isolasjon. Når det kommer til ytterveggene, kan dette gjøres på en av to måter: innvendig eller utvendig. Utvendig er stort sett å anbefale, men det er også dyrest og vil kreve at man fjerner fasaden. Innvendig er sånn sett enklere og rimeligere, men har dårligere effekt, vil ikke hindre kuldebroer og vil spise av innearealet. I tillegg medfører det større risiko for fuktproblemer. I tillegg til å etterisolere yttervegger, er det også gode tiltak å etterisolere kjeller, tak og loft. 

Etterisolering er unektelig et av de mest effektfulle ENØK-tiltakene, særlig om det er snakk om en eldre bygning. Det er samtidig relativt kostbart. Derfor er det vanlig å vente med etterisolering til man uansett skal pusse opp fasaden - da blir etterisolering langt rimeligere. Skal borettslaget skifte kledning uansett, noe som må gjøres rundt hvert 50. år, passer det altså ypperlig med etterisolering. 

Skifte av vinduer

Et annet tiltak som passer perfekt med å skifte kledning er å skifte ut vinduer. Eldre vinduer holder ofte dårligere på varme, og er mer utsatt for luftlekkasje. De kan stå for opp mot 40 prosent av boligens varmetap, ifølge Enova. Nyere lavenergivinduer sørger for at varmen ikke sniker seg ut, noe som vil redusere fyringskostnader så vel som å eliminere kaldras og forbedre inneklimaet vesentlig. 

Dersom de nye vinduene har lik størrelse og utseendet som de opprinnelige, burde dette i de fleste tilfeller være relativt ukomplisert. Velger dere en annen størrelse eller format, gjør det arbeidet mer komplekst. Slike endringer kan også utgjøre “vesentlige fasadeendringer”, noe som vil utløse søknadsplikt. 

Smart strømstyring

Smart strømstyring er en måte å kontrollere strømforbruket, både for å redusere unødvendig forbruk og for å utnytte tidsrommene der strømprisen er lavest. Strømforbruket kontrolleres automatisk via en styringssentral, som sørger for å utnytte lave strømpriser. Man kan også blant annet sette opp tidsintervaller for når lysene skal skrus av og på, og hvilken temperatur varmepumpen skal legge seg på og tilsvarende. 

Smart varmtvannsbereder

En smart varmtvannsbereder styres enten av en innebygd automatikk eller av et smart strømstyringssystem. Systemet sørger for at varmtvannsberederen velger gunstige tidspunkter, når strømprisen er lav, til å varme opp vannet. Varmtvannsberederen reduserer for øvrig ikke energiforbruket til boligen, den bare sørger for at forbruket koster dere minst mulig. 

Varmepumper

Det finnes flere ulike varmepumper, men det de alle har til felles er at de utnytter tilgjengelig energi til å produsere varme på effektivt vis. 

En luft-til-luft-varmepumpe, som er den rimeligste og mest populære varmepumpen, utnytter varmen i uteluften til å blåse varm luft inn i boligen. 

En luft-til-vann-varmepumpe utnytter uteluften for å varme opp vann som så varmer opp bygget via et vannbårent system. Den er primært aktuell for bygninger som allerede har et vannbårent system, og er noe dyrere enn luft-til-luft. 

En væske-til-vann-varmepumpe, et langt dyrere, men også mer effektivt og langvarig alternativ, utnytter energi lagret i jord, sjø eller berg for å varme opp boligen via et vannbårent system. 

Mens en luft-til-luft-varmepumpe kun krever en utedel og en innedel, krever væske-til-vann-varmepumpe at man graver eller borrer for å få tilgang til energi lagret under overflaten. Det er åpenbart store forskjeller her på arbeidsomfang, tidsbruk og kostnad, men også effekt og stabilitet.  

Vannbåren varme

Vannbåren varme er en måte å distribuere varme i boligen. Vann varmes opp av en varmekilde, for eksempel en luft-til-vann-varmepumpe og sirkuleres rundt i bygningen enten via rør eller radiatorer. Vannbåren varme er mer stabil, krever mindre strøm og er enklere å kontrollere enn tradisjonell oppvarming. Det fungerer imidlertid mest effektivt i form av vannbåren gulvvarme. 

Akkumulatortank 

Akkumulatortanken er en mer effektiv måte å lagre varmtvann - den kan lagre vann over lang tid uten særlig varmetap. Fordelen her er at strømforbruket blir jevnere, noe som betyr at du unngår effekttopper som igjen fører til høyere strømpris. Kombineres tanken med en energieffektiv varmekilde som en varmepumpe, blir resultatet forsterket.

Balansert ventilasjon

Dette er et viftesystem som både forsyner bygningen med frisk luft og som gjenbruker varmen i den brukte luften. Ifølge Enova blir mellom 70 og 90 prosent av varmen i den gamle luften overført til den nye luften. I tillegg til frisk luft og “gratis” varme forebygger balansert ventilasjon også fuktdannelse. 

Solceller og solfangere

Solceller kan forsyne borettslaget med ren, egenprodusert strøm, noe som kommer særlig godt med når strømprisen er høy. De siste årene har både solceller og prisen på dem blitt mer tilgjengelig. Statlig støtte har også gjort investeringen mer lønnsom. 

Solfangere ligner mye på solceller, men forskjellen er at energien som solfangerne produserer går utelukkende til oppvarming av varmtvann. 

Solceller og solfangere er uunngåelig avhengig av sol, og dermed gode solforhold. Står borettslaget i skygge store deler av døgnet, vil solceller være lite lønnsomt. Solceller kan være lønnsomt i Nord-Norge så vel som i Sør-Norge, selv om få timer med sollys om vinteren unektelig vil redusere strømproduksjonen. 

LED-lys

LED-lys benytter seg av en mer energieffektiv teknologi enn de gamle lyspærene. Å bytte ut all belysning i fellesarealer med LED-lys er et enkelt, men effektivt tiltak for å redusere strømforbruk.

Hva koster ENØK tiltak?

ENØK-tiltak kan koste alt fra under 100 kroner, som ved kjøp av tettelister, til flere millioner. Det er store forskjeller på arbeidsomfang, materialbruk, tidsbruk og kompleksitetsgrad mellom de ulike tiltakene, og også mellom de samme tiltakene. Fordelen her er at prisen for å energieffektivisere er fleksibel. Har du begrenset budsjett, finnes det alternativer som kan passe deg. Har du et romslig budsjett, kan du derimot få til en betydelig mer effektfull energioppgradering. 

Under følger en gjennomgang av gjennomsnittlige priser på ulike tiltak. Prisene kommer fra Byggstarts egen prisdatabase som baserer seg på historiske prosjekter. 

Etterisolering

Utvendig etterisolering av hus, inkludert skifte av kledning og alt av arbeid, materialer og mva, koster i snitt 2.500 kroner per kvadratmeter veggflate. Det er noe prisvariasjon, men de fleste betaler som regel mellom 2.000 og 4.000 kroner per kvadratmeter veggflate. Skal man etterisolere i forbindelse med skifte av både tak og kledning, ligger totalprisen da på 4.500 kroner i snitt per kvadratmeter veggflate/takflate. 

Etterisoleringsjobben i seg selv, altså ikke inkludert skifte av kledning eller tak, koster mellom 500 og 1.000 kroner per kvadratmeter veggflate. Dette er inkludert utlekting. 

Merk at dersom det oppdages råteskader i forbindelse med arbeidet, vil dette kreve utbedringer og tilpasninger som vil øke prisen.

Skifte av vinduer

Å skifte et vindu koster i snitt rundt 10.000 kroner, inkludert alt av arbeid, materialer og mva. Prisen kan imidlertid variere en del, fra rundt 5.000 kroner per vindu til mer enn 20.000 kroner. Husk at det mest praktiske er som oftest å skifte ut vinduene med nye vinduer i samme størrelse. Slik slipper man kostnader og arbeid i forbindelse med nye vindusrammer, og man slipper unna søknadsplikten.

Smart strømstyring

Prisen her varierer veldig. Strømstyringen kan begrense seg til noen få oppgaver, som for eksempel elbillading, eller omfatte en god del mer. Det er enklere og rimeligere å koble til oppvarming, billadding og tilsvarende ved anskaffelse - skal man koble til i ettertid vil dette koste mer. Da må det kjøpes inn eget utstyr, og elektriker må hyres inn for koblingsarbeidet. 

Smart varmtvannsbereder

Prisen vil variere ut ifra leverandør, størrelse og antall. 

Varmepumper

Varmepumper kan koste alt fra 15.000 til nærmere en halv million kroner. Dette er veldig avhengig av hvilken type man kjøper.

Luft-til-luft-varmepumper koster mellom 15.000 og 30.000 kroner, inkludert monteringsarbeid. 

Luft-til-vann-varmepumpe koster gjerne mellom 60.000 til 130.000, men kan også koste mer enn 170.000 kroner. Monteringsjobben i seg selv koster rundt 10.000 kroner. 

Det finnes tre typer væske-til-vann-varmepumper. Bergvarmepumpen koster gjerne fra rundt 120.000 kroner og oppover. Dette er kun prisen for selve varmepumpen. I tillegg kommer arbeid i forbindelse med boring av energibrønn, anlegg og installasjon. Totalprisen for en bergvarmepumpe vil dermed bli rundt 300.000 kroner. 

Jordvarmepumpen koster litt mindre, og koster gjerne mellom 170.000 og 250.000 kroner totalt å få installert. Sjøvarmepumpen er også som regel rimeligere å anskaffe enn bergvarme, men er kun aktuell om man er i umiddelbar nærhet til vann.

Vannbåren varme

Det koster i snitt mellom 1.500 og 3.000 kroner per kvadratmeter å legge rør for vannbåren varme. Merk at totalprisen på vannbåren varme vil i stor grad være avhengig av varmekilden man benytter - om det så måtte være varmepumpe, solfanger eller noe annet. 

Balansert ventilasjon

Balansert ventilasjon koster gjerne mellom 50.000 og 100.000 for en enebolig. For nyere eneboligen er prisen rundt 50.000. For en eksisterende bolig vil det koste nærmere 100.000 å installere balansert ventilasjon.

Solceller

Utenpåliggende solcellepanel, altså de klassiske solcellepanelene, koster omtrent mellom 2.500 og 4.000 kroner per kvadratmeter. Det er også mulig å kjøpe integrerte paneler, som ligger fordypet i taktekket, som koster i snitt 4.500 kroner, eller solcelletakstein som koster mellom 4.000 og 5.000 kroner per kvadratmeter. Her har materialvalg og størrelse mest å si for prisen. 

Lønner det å energieffektivisere?

Samtidig som de fleste er i det minste litt opptatt av miljøet, er det som regel de økonomiske fordelene ved energieffektivisering som motiverer folk flest. Heldigvis er det dette som er så flott med flere ENØK-tiltak: De er ofte bra for både miljøet og lommeboka. Sistnevnte er imidlertid avhengig av god planlegging og strategi. 

Det er mange ENØK-tiltak som ikke vil være lønnsomme - enten fordi investeringskostnadene blir for høye, fordi arbeidet utføres dårlig eller feil, eller fordi det var feil tiltak for bygningen. Før ethvert ENØK-tiltak skal utføres, må man første vurdere energiforbruk- og behov grundig så vel som selve tiltaket og utførelse.   

Dette må dere tenke på

Budsjett og finansiering

En annen helt grunnleggende variabel er hvor mye penger dere kan og ønsker å bruke. Har borettslaget en fellesformue som kan dekke kostnaden, eller må dere ta opp felleslån og øke felleskostnader? 

Når man har kontroll på nåværende økonomi og hvor mye man potensielt kan låne, og hvor mye borettslaget ønsker å bruke, kan man se på hvilke tiltak som er mest aktuelle.

Forskjell på finansiering for borettslag og sameier

Her er det noen viktige forskjeller mellom borettslag og sameie. I et sameie eier hver beboer sin enhet, mens i et borettslag eier man en andel som gir bruksrett til bolig. Dette betyr at et sameie ikke har en felles eiendom de kan ha sikkerhet i, og at beboere vil være personlig ansvarlig for sin del av et eventuelt lån. I et borettslag er det borettslaget som står ansvarlig for gjelden mens beboere dekker lånekostnadene gjennom måndelige fellesutgifter. Resultatet av dette er at borettslag kan ta opp et felles lån med sikkerhet i bygningsmassen, altså at de står langt friere til å låne, og låne mer, enn sameier. 

Energiforbruk- og behov

Hvor mye strøm borettslaget bruker, og hvor mye det koster dere, er en helt grunnleggende variabel for å kunne regne ut potensiell besparelse og lønnsomhet. 

Aktuelle energitiltak

Hvilke tiltak som er aktuelle for deres borettslag avhenger av budsjettet deres, nåværende energimerke og selve bygningen. 

Nåværende energimerke forteller dere hvor energieffektivt bygningen er i dag, og dermed også hvor stort forbedringspotensialet er: Jo dårligere energimerke er, desto større blir gevinst ved energimerking. Energimerker går fra A til G, hvorav G er dårligst. 

Når bygningen ble bygget og hvor mye arbeid som er blitt gjort senere vil være med å bestemme hvilket energimerke bygningen tildeles. Har man tidligere skiftet vinduer til lavenergivinduer, vil for eksempel dette ofte føre til bedre energimerke.

Til slutt avgjør selve bygningen hvilke tiltak som vil være gjennomførbare og mest lønnsomme. Har for eksempel boligen ikke innlagt vannbåren varme fra før, vil det gjøre luft-til-vann og væske-til-vann-varmepumper langt mindre aktuelt og lønnsomt. Ligger boligen i et skyggedekket område eller har et tak med ugunstig vinkel, kan det utelukke et solcelleanlegg. Er bygget vernet, kan dette utelukke eller komplisere en del tiltak. 

Man må med andre ord ta en grundig gjennomgang av tiltakene man vurderer og hvor godt bygningen er egnet for dem. I forbindelse med dette burde man få fagpersoner på besøk som kan vurdere bygningen og potensialet til ulike tiltak. Da vil man også kunne få pristilbud. 

Valg av fagfolk

Når dere vurderer fagfolk, er det viktig å velge seriøse aktører med riktige godkjenninger. Skal du for eksempel installere solceller på taket, trenger du en sertifisert elektroinstallatør. Skal du etterisolere, er det viktig at entreprenøren har kompetanse og erfaring med arbeidet. Feil etterisolering vil ikke kun være ineffektivt, men kan også forårsake alvorlige fuktproblemer på grunn av feil eller utilstrekkelig ventilasjon. 

Generelt sett, uansett hvilket tiltak du velger, med mindre det er så smått som tettelister, er det en del som kan gå galt om arbeidet gjøres feil. Ta dere derfor god tid til å få pristilbud av flere aktører, og sjekk referanser, godkjenninger og økonomi. Det er viktig at bedriften har god økonomi, ikke bare fordi dette er et tegn på seriøs drift. Det er også viktig fordi det hender at bedrifter går konkurs, både i løpet av arbeidet og i løpet av garantiperioden, noe man åpenbart vil unngå. 

Vedlikehold og varighet

Når man skal regne på lønnsomhet, må man også inkludere kostnader tilknyttet vedlikehold så vel som hvor lenge man kan forvente at resultatet skal vare. Mange ENØK-tiltak er relativt vedlikeholdsfrie. Etterisolering krever hovedsakelig bare at du tar vare på fasaden slik du ville gjort uansett. Varmepumper trenger derimot jevnlig service. 

Varighet på tiltaket er viktig for å regne ut nedbetalingstiden. Solceller kan for eksempel gjerne forventes å vare minst 30 år mens en luft-til-luft-varmepumpe varer gjerne mellom 10 og 15 år.

Nedbetalingstid = tiden det tar for tiltaket blir lønnsomt

Nedbetalingstid er antall år det tar før investeringen har betalt seg. Det er først etter at dette skjer at tiltaket blir lønnsomt - da starter man å gå “i pluss” med besparelsen. Veldig enkelt forklart ser nedbetalingsregnestykket slik ut:

Investeringskostnad / årlig besparelse = nedbetalingstid

Det reelle regnestykket vil selvfølgelig se en del mer komplisert ut enn det over. I tillegg til selve kostnaden og den årlige besparelse, er det faktorer som strømprisutvikling, renter på eventuelt lån, faktisk strømforbruk og variasjon i ytelse. 

Kan borettslag få støtte?

Mange ENØK-tiltak, og særlig de mest effektfulle, er kostbare. Det er ofte høyere terskel å investere store summer for oppgradering enn det er for å utføre nødvendig vedlikehold. Sistnevnte er enklere å velge bort, spesielt når nedbetalingstiden blir lang. Heldigvis finnes det støtte å få.

Enova er den største utdeleren av støtte til energitiltak i landet. De gir støtte til privatpersoner, borettslag og bedrifter. For privatpersoner er det en rekke enkelttiltak som kvalifiserer som støtte, mens for borettslag finnes det tre støtteordninger:

Kartleggingsstøtte

Borettslag og sameier kan få utbetalt støtte av Enova dersom de får utført en kartlegging av mulige energitiltak, som inkluderer konkrete anbefalinger med informasjon om teknisk løsning, kostnader og lønnsomhet. Tiltaket skal gi borettslag og sameier oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle for dem og hvor stor energigevinst de kan føre til.

Hvor mye hvert borettslag eller sameie kan få, avhenger av antall boenheter og kostnadsnivå. Støtten dekker maksimum 50 prosent av kostnaden. Har borettslaget 10-49 boenheter, kan dere få 150.000 kroner. Har borettslaget mer enn 200 boenheter, kan dere derimot få 350.000 kroner. 

Støtte til varmesentraler

Enova gir støtte ved investering i varmesentral for å utnytte energikilder til oppvarming eller nedkjøling av borettslag og sameier. En varmesentral er et anlegg som produserer varmtvann sentralt, som så sendes videre i rør. Varmesentralen kan blant benytte seg av varmepumper, solfangere og biokjel som energikilde. 

Støtten deles inn i to kategorier - små og mellomstore varmesentraler og store varmesentraler. Små og mellomstore varmesentraler gjelder for prosjekter som søker om støtte som vil utgjøre mindre enn 3 millioner kroner. Er det snakk om mer enn 3 millioner kroner, faller man inn under den andre kategorien: Store varmesentraler. 

Husk at her må det søkes om midler før oppstart. Dersom varmesentrale installeres i et eksisterende bygg, gis det kun støtte om dagens løsning er fossil olje, fossil gass eller strøm. 

Generell energioppgradering

Gjennom denne støtteordningen kan sameier og borettslag få støtte for generell energieffektivisering. Minstekravet for støtte er at tiltakene resulterer i minst 20 prosent energiforbedring for bygningene i borettslaget. 

Støtten kan dekke inntil 30 prosent av kostnadene, og maks 10 millioner kroner. Merk at dette er en støtteordning hvor det er konkurranse om midlene. 

Søknaden om støtte skal inneholde en beregning av energiforbedring - altså et mål om hvor mange kilowattimer energibehovet vil reduseres med ved gjennomføring av foreslåtte tiltak. Dersom minstekravet om energiforbedring ikke innfris, vil det føre til at støtten avkortes. Det er derfor lurt å være nøye på utregningen og å få hjelp av en energirådgiver.

Støtte fra kommunen

Flere kommuner deler ut støtte for ENØK-tiltak, men i varierende grad. Her er det viktig å gjøre seg godt kjent med akkurat hva som gjelder i din kommune. I noen tilfeller er det også mulig å hente inn støtte fra fylkeskommunen eller andre private aktører.

Er det verdt det?

Er ENØK-tiltak verdt tiden, pengene og innsatsen man må legge ned?

Det er jo kjernespørsmålet når man ser på tiltak man ikke utfører av nødvendighet, men fordi man ønsker en forbedring. Spørsmålet har imidlertid ikke nødvendigvis et fasitsvar. Det er flere måter å måle verdi tross alt.

Man kan se på det rent økonomisk. I så fall vil tiltaket være verdt investeringen så snart det har betalt seg. Hvor lang tid dette tar, bestemmer hvor lønnsomt det vil være totalt sett. Mange energitiltak vil som sådan være verdt det, forutsatt at de utføres riktig og i riktig skala. En fin økning i verdien på bygningen vil også gjøre sitt økonomisk, så vel som å gjøre borettslaget mer attraktivt. 

Man kan også se på det med et miljøperspektiv. Energieffektivisering reduserer energiforbruk og introduserer mer miljøvennlige energiløsninger med lavere forbruk. Dette er et viktig bidrag til det utfordrende grønne skifte som vi står i. Slik sett kan energitiltak fort bli “verdt det”, selv før investeringen har blitt tjent inn. 

I tillegg kan man også vurdere verdi ut ifra bokomfort. Det er ikke bare dyrt å bo i boliger med dårlig energieffektivitet, det er også ofte ganske ubehagelig. Trekk, kaldras og utilstrekkelig oppvarming kan gjøre særlig vinterdagene lange og tunge. Etterisolering, skifte av vinduer og varmepumper er alle tiltak som vil skape et lunere og mer stabilt inneklima, noe som vil bety økt bokomfort. Et godt og lunt hjem uten kaldt trekk, hvor varmen produseres til en rimelig penge, vil være verdt mye for mange. 

Akkurat hvor stor verdi dere får ut av tiltaket eller tiltakene vil altså være helt avhengig av ikke bare hvor strategiske dere har vært, men også av hvordan dere måler verdi. 

Hvordan kan man spare penger

I lys av lønnsomhetsvurderinger, her er noen tips til hvordan dere kan holde kostnadsnivået nede når dere energieffektiviserer:

• Ta dere god tid i anbudsprosessen og sammenlign ulike tilbud. Slik finner dere seriøse håndverkere som utfører arbeidet til en konkurransedyktig pris
• Vær nøye med å oppfylle kravene til Enova om dere regner med støtte fra dem. Ta kontakt om dere er usikre
• Egeninnsats kan være en flott måte å redusere kostnaden, men vær også litt forsiktig med det. Pass på at de som står for egeninnsatsen vet hva de driver med. Når det kommer til elektriske arbeider og rør, skal dette overlates til fagpersoner. Det er også at ventilasjon utføres korrekt ved etterisolering. Husk også at Enova ofte stiller krav om faglært utførelse
• Hold dere til budsjettet. Litt slingringsmonn er alltid fornuftig i tilfelle det skulle oppstå komplikasjoner, men vær ellers streng med pengebruken
• Materialvalg kan ha en del å si for totalprisen. Skal dere for eksempel skifte kledning og etterisolere, kan klednings- og isoleringsmateriale påvirke totalprisen. Det er viktig at materialet utfører tiltenkt funksjon, men det er sjeldent behov for det dyreste og peneste alternativet.