Ønsker du pristilbud på prosjektet kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede fagfolk, matchet til ditt prosjekt. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende.

Hva koster solceller på tak?

Solceller på tak kan koste mellom 150.000 kr og 250.000 kroner. Det store prisspennet forklares med store forskjeller mellom ulike solceller, og at størrelsen på anlegget har uendelig mye å si for totalprisen. Man kan både montere et lite anlegg på hytta til noen titusenlapper eller man kan montere et stort solcelleanlegg på taket til et næringsbygg. Et standard solcelleanlegg, det vil si solceller på et hus, vil imidlertid som oftest koste mellom 150.000 og 250.000 kroner. Dette er inkludert alt av montering, men husk at offentlig støtte kan redusere totalprisen vesentlig. Les mer om det i avsnittet: “Støtte” nedenfor.  

Solcelleanlegg er unektelig en stor investering - med mindre du kun skal ha et lite 12 V anlegg til hytta for å koke kaffe. På den andre siden er også solcelleanlegg en investering som mest sannsynlig vil betale seg. For et vanlig solcelleanlegg på en enebolig ligger nedbetalingstiden som oftest mellom ca. 10 - 17 år. Nedbetalingstiden kan både forkortes takket være høye strømpriser og forlenges på grunn av økte renter på eventuelt lån. Man skal for øvrig ikke glemme at solcelleanlegg kan gi en stor verdiøkning på boligen, særlig om man bor i en større by. 

Et vanlig spørsmål ved kjøp av solcelleanlegg er gjerne: Er det verdt det? Det er selvfølgelig intet fasitsvar på dette, og det vil være flere tilfeller hvor det ikke vil være verdt det. For eksempel dersom du planlegger å flytte snart eller dersom huset har dårlige solforhold. Men med dagens strømprisnivå, interesse for bærekraft og stadig nye og bedre solcelletilbud, vil det for mange kunne lønne seg. Man må like fullt være grundig og strategisk når man velger anlegg.

Lease solceller

De siste årene har det blitt mulig å lease solcelleanlegg. Da slipper man den bratte investeringskostnaden, men leier heller et anlegg og betaler månedlig for det. Dette gjør solceller mer tilgjengelig for mange som ikke kan forsvare å bruke flere hundre tusen på å installere et anlegg. 

Solceller - fremtidens strømkilde?

Solcelleanlegg konverterer sollys til strøm som kan brukes i boliger, næringsbygg og mye mer. Det er en ren energikilde tilgjengelige for forbrukere, som kan avlaste strømnettet og bidra til en mer bærekraftig fremtid. I tillegg til at solenergi gir grunn til god klimasamvittighet vil det også vesentlig redusere strømregningene, noe som gjør at man i løpet av 10-17 år vanligvis vil ha tjent inn investeringen. Solceller har ofte en garantiperiode på 10-25 år, men kan vanligvis forventes å vare minst 30 år, noe som betyr at man har minst 15 år med “gratis” energiforsyning.

De vanligste solcellene på markedet i dag er laget av silisium og konverterer omtrent 15-20 prosent av sollyset til strøm. Det kan høres ut som lite, men er på linje med hva man kan forvente av teknologien som er tilgjengelig i dag. 

Man kan anskaffe solceller i form av panel, som kan legges både utvendig og integrert i taktekket (BIPV), som takstein eller det kan monteres frittstående på bakken. Et solcellepanel består av flere solceller. Hvor effektiv hver enkelt solcelle vil være vil variere ut ifra typen solcelle, hvor den plasseres og solforhold. 

De fleste solcelleanlegg på hus kan forventes å dekke omtrent 20 % av boligens årlige strømforbruk. Man kan teknisk sett bygge et anlegg som dekker hele strømforbruket, men dette vil være både ulønnsomt gitt den veldig høye investeringskostnaden og urealistisk gitt hvor stort areal man må ha disponibelt. Det skal for øvrig nevnes at andelen av strømforbruket som solcellene dekker vil variere ut ifra årstid - om vinteren kan det være mindre enn 20 % mens om sommeren kan anlegget dekke det fullstendige strømforbruket, og mer til. 

Solceller anses som et miljøvennlig og bærekraftig energikilde fordi de produserer ren strøm uten utslipp. Det er imidlertid sant at solceller ikke er fullstendig utslippsfrie - det krever både energi og materialer å produsere dem. På den andre siden vil solceller produsere like mye energi som det “kostet” å produsere dem i løpet av to år. Når solcelleanlegg da har en garanti på 25 år, og kan vanligvis forventes å vare i minst 30 år, ser klimaregnskapet bra ut.

Voldsom økning de siste årene

De siste årene har solceller økt voldsomt i popularitet og etterspørsel. Høye strømpriser kombinert med økt bevissthet rundt bærekraft og miljø har satt solenergi på dagsordenen. Når det i tillegg har kommet langt flere tilbydere og bedre tilbud på solcelleanlegg, er det naturlig at solceller har blitt både mer tilgjengelig og mer fristende for privatpersoner.
Vi skal ikke så mange år tilbake i tid før solceller var ansett som forbeholdt de spesielt interesserte eller eiere av hytter utenfor strømnettet. Utviklinger i teknologien, tilbud på markedet, offentlig støtte og høye strømpriser har endret dette totalt de siste årene. For å illustrere veksten: I løpet av 2022 ga Enova støtte til mer enn 5000 nye solcelleanlegg, en voldsom økning fra året før da det ble gitt støtte til ca. 1500 anlegg. 

Typer og varianter

Når du skal anskaffe et solcelleanlegg, har du primært tre valg:

• Utvendige solcellepanel 
• Integrerte solcellepanel
• Solcelletakstein

Utvendige solcellepanel er uten tvil det mest populære alternativet. Dette er med god grunn, da utvendige paneler er både det enkleste og rimeligste alternativet, uten at det går på kvalitet. Utvendige solcellepanel monteres vanligvis på et rammeverk som plasseres over eksisterende taktekke. Fordelen med dem er at de er enkle og rimelige, ulempen er at de er veldig synlig på taket, noe enkelte kan oppleve som sjenerende. 

‍Integrerte solcellepanel, også kalt innfelt panel eller BIPV (building-integraded photovoltaics), er i grunn de samme panelene som de utvendige. I motsetning til utvendige panel som plasseres over eksisterende taktekke, krever integrerte panel at taktekket fjernes og erstattes med panelene. De integrerte panelene blir med andre ord det nye taktekket der de legges, og supplementeres med vanlig takstein der paneler ikke passer. Fordelen med dette er at de blir mer diskré. Utenom dette har de samme effekt som de utvendige panelene. Ulempen er at du må fjerne taktekket - det er dette som gjør det en del dyrere enn utvendige panel. Men skal du derimot uansett skifte tak, er integrerte panel et ypperlig alternativ. 

Solcelletakstein er ganske annerledes fra de to andre alternativene. Her er solcellene integrert i taksteiner, som så fungerer som taktekke. De er et enda mer diskré alternativ enn integrerte panel, og kan se ut som pen, sort takstein. Det vil som sådan kreve et takskifte. Er du svært opptatt av husets utseende, kan solcelletakstein være et godt valg. Er du derimot ikke så opptatt av det, vil både integrerte og utvendige panel være mer effektive og rimeligere. Solcelletakstein er det dyreste alternativet, men har også dårligere effekt. På grunn av dette er det også en del leverandører som ikke tilbyr det. 

Utover dette kan du velge mellom å montere solceller på taket, som er det vanligste og ofte det enkleste, men de kan også monteres på husveggen eller som frittstående på stativer. Stativ kan også benyttes for å få solcellepanel på flate tak. 

Sameier og næringsbygg

Solceller er naturligvis ikke kun et alternativ for privatpersoner, men har også blitt langt mer populære for sameier og næringsbygg de siste årene. Det er en effektiv måte å redusere energiforbruket til bygningen, være mer miljøvennlig og spare penger over tid. Sameier og næringsbygg monterer ofte vesentlig større anlegg enn privatpersoner som er begrenset av takstørrelse og egen økonomi.

Inkludert i prisen

Som påpekt ved starten av denne guiden er det store prisforskjeller mellom solcelleanlegg. Det kan koste noen titusen eller flere hundretusen. Samtidig så vil som sagt de fleste solceller på hus koste mellom 100.000 og 250.000.

Når man kjøper et solcelleanlegg, er den største prisfaktoren størrelse. Jo større anlegget er og flere kW som produseres, desto dyrere blir det. Andre prisfaktorer er:

• Valg av solceller (utvendig, integrert eller takstein)
• Hvorvidt eksisterende tak byttes ut
• Takhøyde og helning
• Unike behov eller løsninger
• Adkomst

Ved anskaffelse av solcelleanlegg betaler man for selve solcellene, rammeverk, montering, arbeidskraft - herunder sertifiserte elektroinstallatører, og en vekselretter. Vekselretteren omgjør energien som solcellene produserer om til strøm som kan både brukes i boligen og som kan sendes over strømnettet. Muligheten til å sende strøm over strømnettet er essensiell dersom du vil opprette en plusskundeavtale, som også er en forutsetning for å få støtte fra Enova.

En plusskundeavtale er en avtale du inngår med strømleverandøren din om å selge overskuddstrømmen tilbake til strømnettet. Du får slik betalt når du produserer mer strøm enn du bruker. Det er sant nok ikke en veldig lukrativ avtale, men en gunstig avtale å ha like fullt. 

Offentlig støtte, mulighet for å selge overskuddsstrøm og anleggets effektivitet vil være mer på å avgjøre solcelleanleggets lønnsomhet. Målet er tross alt  ikke nødvendigvis å produsere mest mulig strøm, men å bygge et mest mulig lønnsomt anlegg. For å oppnå dette er det viktig at man dimensjonerer det riktig.

Dimensjoner anlegget riktig

Når man kjøper et solcelleanlegg, burde man velge en størrelse som er optimal med tanke på både prisnivå og strømproduksjon - at man hverken betaler for mye eller installerer et anlegg som produserer for lite strøm. Solforhold, takvinkel og himmelretning på taket vil på sin side bestemme hvor effektivt anlegget du installerer blir - det vil si hvor stor andel av sollyset solcellene klarer å gjøre om til strøm. For å dimensjonere anlegget riktig må du først regne ut hvor mye strøm husholdningen bruker i året, og så få en fagperson på besøk som kan evaluere hvor effektivt et anlegg vil være på huset deres. Husk at solkart som finnes på nett gir kun et omtrentlig bilde på hvor gode solforhold taket ditt har.

Støtte

Solcelleanlegg er et av klimatiltakene man kan få mest støtte til, noe som kan vesentlig redusere prisen. Støtten kommer primært fra Enova, men det er i noen tilfeller også mulig å få støtte fra kommunen eller andre organisasjoner. 

Enova-støtte

Fra oktober 2023 kan du få 1250 kr per kWp installert effekt i tillegg til 7500 kroner i grunnstøtte. Installerer du for eksempel et anlegg med 10 kW, vil du kunne få 20.000 kroner i støtte. 

Det er for øvrig noen viktige forutsetninger for støtte som det er verdt å merke seg:

• Solcelleanlegget må monteres på egen privatbolig eller fritidsbolig
• Solcelleanlegget må tilkobles strømnettet
• Du må opprette et plusskundeforhold med din strømleverandør slik at overskuddsstrøm kan selges 
• Arbeidet må utføres av sertifiserte elektroinstallatører
• Du får ikke støtte dersom du får annen offentlig støtte til samme tiltak eller har mottatt støtte til til anlegg for el-produksjon i samme bolig tidligere

Dette betyr blant annet at mindre anlegg på hytter uten strøm ikke vil kunne kvalifisere for støtte. Dessverre vil det sannsynligvis være lite lønnsomt å koble seg til strømnettet kun for å selge overskuddsstrøm, og for å få støtte. Å koble seg til strømnettet for å kunne selge overskuddsstrøm og få støtte, vil for øvrig være dyrt og sannsynligvis ikke lønnsomt. Videre er det essensielt at arbeidet utføres av fagfolk, ikke bare for å kvalifisere for støtte, men både fordi det er lovpålagt at elektriske arbeider utføres elektrikere, blant annet for å ivareta din sikkerhet. 

Støtten utbetales etter at du sender inn dokumentasjon på at arbeidet er installert og betalt. Dokumentasjonen kan ikke være eldre enn 12 måneder før søknadsdatoen. Husk at det ikke er mulig å sende ny dokumentasjon eller få mer støtte etter at søknaden er konkludert. 

Enova er eid av staten og er en del av Klima- og miljødepartementets domene. Det ble opprettet i 2001 av Stortinget for å hjelpe Norge med omstilling til et lavutslippssamfunn. Dette gjøres ved å gi støtte til ny energi- og klimateknologi, som utdeles til både privatpersoner og bedrifter. 

Enova

Enova deler også ut støtte til en rekke andre energitiltak, blant dem solfangere. I motsetning til solceller bruker solfangere energien som produserer utelukkende til å varme opp vann til boligen. Anskaffer du solfangere kan du få 200 kr per kvadratmeter, opp til 25 kvadratmeter, pluss 5.000 kroner i grunnsstøtte. Totalt kan du opp til 10.000 kroner.

Utover Enova er det et fåtall av norske kommuner tilbyr støtte til energitiltak som solceller. Husk også på at du kan få bedre lånebetingelser på boliglånet gjennom såkalte grønne lån. Disse tilbys av en rekke banker og gir bedre betingelser dersom kunden kjøper en energieffektiv bolig eller oppgraderer.

Støtte til sameier og yrkesbygg

Enova gir ikke støtte til felles solcelleanlegg i sameie og borettslag dersom det er mer enn fire boligenheter. Man kan derimot få støtte til å kartlegge mulige energitiltak, energibehov, mulighet for lokal energiproduksjon og lønnsomhet. 

Er det verdt det?

Er det verdt det? Det er jo spørsmålet når det kommer til store investeringer som kjøp av solcelleanlegg. Dessverre finnes det ikke noe fasitsvar på dette. Kjøp av solcelleanlegg er såpass dyrt at det er ikke garantert at det blir lønnsomt - det er for mange faktorer å ta hensyn til. Det er likevel relativt sannsynlig at det blir verdt det så lenge du utfører et veloverveid og strategisk kjøp av anlegg. 

Med dagens strømpris- og rentenivå kan man forvente at nedbetalingstiden vil ligge mellom 10-17 år, men den kan være både kortere og lengre. Etter solcellene er nedbetalt, vil hver krone anlegget sparer deg, gå rett i lommeboken. 

For å sikre best mulig lønnsomhet, burde solcellekjøpet oppfylle følgende krav. 

• Du kjøper et anlegg som er dimensjonert for ditt forbruk, og som ikke er unødvendig stort
• Det er gode solforhold der du bor 
• Taket ditt har egnede vinkler og himmelretning
• Du inngår en plusskundeavtale
• Du får støtte fra Enova
• Du blir boende ut nedbetalingstiden, eller lenge nok til at verdiøkningen tar igjen kostnaden

Det er viktig å huske på at kjøp av solceller er en investering som krever et langt perspektiv. Du må være tålmodig og vente de årene det tar før investeringen betale seg eller verdiøkningen blir stor nok. Da er det også gunstig om du er typen som setter pris på å bidra til den grønne omstillingen og å produsere egen, ren teknologi. Det er tross alt flere måter solceller kan være verdt investeringen - bidrag til en mer bærekraftig fremtid kan i seg selv være nok for mange. 

Er det nok sol i Norge?

Det korte svaret et ja, med noen unntak. Det er godt med sol i Norge, og definitvit nok til at solceller skal kunne være lønnsomt. Det vil sant nok være mer lønnsomt med solceller på Sør- og Østlandet enn lenger nord hvor vintrene er lengre og mørkere.

Snø vil hindre strømproduksjon dersom det dekker panelene. Samtidig er det ikke så mye strøm som produseres om vinteren uansett gitt korte dager. På den andre siden kan snø også ha en positiv effekt på solcelleproduksjonen. Dersom panelene ikke er dekket av snø, vil øvrig snø reflektere sollyset og forsterke effekten. I tillegg har SINTEF funnet at solcellene fungerer bedre når det er kaldt. 

Lokale forhold er langt viktigere enn hvilket land befinner seg i. Står huset i skygge av et høyt kontorbygg eller fjell, har det lite å si om det befinner seg i Spania eller Svalbard. Videre vil takvinkel og himmelretning på taket påvirke hvor effektive solcellene kan være.