Ønsker du pristilbud på prosjektet kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede fagfolk, matchet til ditt prosjekt. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende.

Hva koster solcellepanel

Et solcelleanlegg med solcellepanel kan koste mellom 150.000 og 250.000, alt etter hva slags anlegg du kjøper og hvor stort det blir. Vi ser at den vanligste formen for solcelleanlegg, som er solcellepanel på hus, koster ofte rundt 150.000 kroner. Solcellepanel er unektelig et dyrt tiltak, men husk at det finnes støtte å få. Solcellepanel kvalifiserer for opptil 32.500 kroner. Hvor mye du får avhenger av hvor mye strøm anlegget kan produsere - les mer om støtten lenger nede i artikkelen. 

Prisen på solcelleanlegg varierer mye fordi solcelleanlegg varierer mye, i størrelse, byggemateriale og mer. Ønsker man et lite anlegg til en hytte som ligger utenfor strømnettet, trenger ikke dette koste mer enn noen titusenlapper. Vil man derimot dekke et større sameies takoverflate med solceller, kan dette koste nærmere en million kroner.  De fleste vanlige hustak får plass til mellom 15 og 35 paneler, men et næringsbygg eller en boligblokk kan få plass til langt flere. 

Størrelse har klart mest å si for prisen - jo mer strøm du ønsker å produsere, jo større og dyrere blir anlegget. Prisen vil også avhenge av hva slags solceller du kjøper og hvordan du velger å installere dem. Her står valget primært mellom solcellepanel og solcelletakstein, som vi skal se nærmere på senere i artikkelen. Disse kan monteres enten utenpå eksisterende taktekke, integrert i selve taktekket, på husveggen eller de kan monteres frittstående på stativ. En viktig prisfaktor er også hvorvidt du velger å skifte tak i kombinasjon med installering av solceller.

Nytt tak?

Dersom du trenger å skifte tak snart, er det mulig å skaffe solceller som er integrert i bygningsmateriale, BIPV, både i form av solcelletakstein og integrerte paneler. Disse fungerer som godt og solid taktekke i seg selv, i tillegg til å produsere ren strøm. De utgjør et dyrere taktekke enn for eksempel vanlig takstein, men sammenlignet med finere taktekker som kobber- og skifertak er ikke forskjellen fullt så stor. 

Det er for øvrig viktig å huske på at dersom du velger å montere utenpåliggende solcellepanel på det taket du har, burde du først forsikre deg om at det er i god stand. Hvis ikke, risikerer du å måtte rive både solcellepanel og tak om noen år.

Mulig å lease solceller

Selv om det er vanligst å kjøpe solcellene direkte, er det også nå flere leverandører som tilbyr mulighet for å lease et solcelleanlegg. Da slipper du unna den store initielle investeringen og betaler heller for anlegget månedlig. Du vil også kunne få støtte fra Enova dersom du leaser solcellepanel i stedet for å kjøpe direkte.

Hva er solcellepanel?

Solcellepaneler benytter seg av den fotovoltaiske effekten for å omgjøre sollys til strøm som kan brukes i boligen. Et solcellepanel består av flere sammenkoblede solceller. 

De aller fleste solceller på markedet i dag er laget av silisium. De klarer å omgjøre ca. 15-20 prosent av sollyset til brukbar strøm. Dette kan høres ut som veldig lite, men det er standarden innen markedet per i dag. Man kan imidlertid forvente at fremtidens solceller vil ha høyere effekt, men det er nok enda en del år unna. 

Solforhold og forventet strømproduksjon

Mange stiller seg skeptisk til å installere solceller fordi de tenker at solforholdene i Norge er for dårlige. Dette er ikke sant. Solforholdene i Norge er mer enn gode nok for solenergi, og særlig på Øst- og Sørlandet. I Nord-Norge vil sant nok strømproduksjon være noe dårligere på grunn av lange vintre med lite sollys. 

Hverken nedbør eller kulde er et hinder for solcellene; kulde forsterker faktisk effekten til solcellene og fører til bedre strømproduksjon. Dersom snø dekker panelene, vil derimot dette dempe strømproduksjonen. Glattheten til solcellene vil hjelpe litt her, og få snøen til å skli av etterhvert. Om vinteren kan man uansett ikke forvente å produsere store mengder strøm da dagene er korte og sollyset begrenset fra før.

De fleste private solcelleanlegg dimensjoneres ut ifra boligens strømforbruk- og behov, og kan forventes å dekke rundt 20 % av årlig strømforbruk. Dette er generelt sett det mest lønnsomme - om du velger å kjøpe et større anlegg i håp om å dekke mer strøm, vil dette fort føre til et uforholdsmessig dyrt anlegg. Det er også stor sjanse for at takflaten blir for liten. Husk også på at strømproduksjonen vil variere ut ifra årstid. Om vinteren vil det bli produsert minst, men om sommeren er det sannsynlig at du vil produsere mer strøm enn du klarer å bruke. Da kan du også selge strømmen tilbake til strømnettet og tjene inn noen kroner på det. 

Nedbetalingstid

Solceller har ofte en garantiperiode på mellom 10 og 25 år, men kan vare minst 30 år. Med en strømbesparelse på rundt 20 prosent vil de fleste solcelleanlegg kreve rundt 10-17 år før de er nedbetalt. Strømpriser og renter vil naturligvis ha mye å si for akkurat hvor lang nedbetalingstiden blir. Dessverre kan ingen spå akkurat hva strømprisene blir, eller akkurat hvor mange år ditt anlegg vil ta å nedbetale. Det kan ta mindre enn ti år og det kan ta mer enn 20, men de fleste anlegg er betalt mellom 10-15 år. 

Gitt den raske teknologiske utviklingen, flere aktører og tilbud, og høye strømpriser, er det likeveltvilsomt at nedbetalingstiden vil øke i årene fremover. Prisen på solceller har allerede sunket med 60 prosent de siste 10 årene, og NTE spår at det er mulig at nedbetalingstiden kan være så lite som 7 år innen 2030.    

Lys fremtid

Det er kun de siste årene at solceller har begynt å bli ansett som et aktuelt og lønnsomt tiltak for privatpersoner. Teknologiske fremskritt og positive utviklinger i markedet har gjort solcellene mer effektive, rimelige og tilgjengelige. Starten av 2020-tallet kom med en voldsom økning i kjøp av solcelleanlegg som følge av skyhøye strømpriser. Ifølge Enova ble det i 2022 installert like mye solcellekapasitet som alle tidligere år til sammen. 

Norge er langt fra det eneste landet som har fått øynene opp for solenergi. Mange land satser stort på det, og solcelleteknologi er den raskest voksende teknologien innen kraftproduksjon. Det finnes i dag en rekke aktører som tilbyr solcellepanel, og Enova forventer at prisene i markedet vil bli lavere fremover. Solcellenes fremtid ser med andre ord lys ut.

Ulike typer solcellepanel

De siste årene har det kommet flere valgalternativer på solcellemarkedet. I dag kan du velge mellom to typer solcellepanel:

• Utvendig solcellepanel
• Integrert solcellepanel

Utvendige solcellepanel er de klassiske solcellepanelene man først ser for seg når man hører ordet “solcellepanel”. De monteres utenpå eksisterende taktekke ved hjelp av et rammeverk. Dette er potensielt det beste alternativet, i den forstand at det er enklest og rimeligst, uten at dette går på bekostning av kvalitet. 

Integrerte solcellepanel er integrert i taktekket - panelene fungerer både som taktekke og som energikilde. Integrerte solcellepanel, også kjent som BIPV (building-integrated photovoltaics) og innfeldte panel, er i grunn de samme panelene som brukes utvendig. Forskjellen er monteringen, men effekten burde være tilnærmet lik. 

Ulempen med integrerte solceller er at de ikke kan monteres på det eksisterende taket - det krever at du river og skifter tak. Dette gjør at solcellepanelene kan ligge mer diskré på taket, og det anses derfor som er et penere alternativ. Behovet for takskifte gjør imidlertid integrerte solceller til det klart dyreste alternativet. 

Har du derimot et tak som er modent for å skiftes ut, ser regnestykke raskt annerledes ut. Integrerte solcellepanel er sant nok dyrere enn vanlig takstein, men så produserer heller ikke vanlig takstein strøm. Om du uansett må betale for takskifte, kan integrerte solcellepanel være enklere enn utvendige solcellepanel. Da legger du et nytt, strømproduserende taktekke i stedet for å legge et nytt taktekke for så å dekke til med rammeverk og paneler.

Solcelletakstein

De siste årene har solcelletakstein blitt et alternativ til solcellepaneler. Dette er en form for BIPV slik som integrerte solcellepanel, men i dette tilfelle er solcellene integrert i selve taksteinen. Solcelletakstein er unektelig det peneste alternativet, og det som ser minst ut som solceller. Taket vil se ut som om det har pene, sorte taksteiner. 

På den andre siden er solcelletakstein også unektelig det dyreste alternativet. Du blir nødt til å rive taket på samme måte som du må med integrerte paneler, men solcelletakstein er også dyrere per kvadratmeter. I tillegg til dette må det også nevnes at solcelletakstein har dårligst effekt av de tre solcellealternativene. Av denne grunn er det også flere aktører som ikke tilbyr solcelletakstein. Det er som sådan et alternativ som passer de som er særlig opptatt av estetikk best, og som har romslig nok økonomi til å forsvare det. 

Alle de tre typene kvalifiserer for Enova-støtte.

Monteringsalternativer

Alle de tre solcelletypene nevnt over plasseres primært på taket - dette fordi det er både det vanligste og det mest praktiske. Det betyr imidlertid ikke at det er det eneste alternativet. Det er mulig å anskaffe solcellepanel som monteres på husveggen og som monteres frittstående. 

Husveggen er mindre vanlig fordi det er som regel er dårligere med sol på veggen enn på taket. Ifølge Ecosol produserer solceller på fasaden mer strøm enn de på taket om vinteren på grunn av lav solen. Også på fasaden er det mulig å anskaffe BIPV, det vil si solceller som er integrert i bygningsmateriale. Merk at dette er et mindre vanlig alternativ som betyr at det kan være litt mer utfordrende å finne leverandører som tilbyr det og det kan være noe dyrere. 

Frittstående solceller monteres i form av solcellepanel på stativer. Disse plasseres og vinkles for å fange mest mulig sollys. Solcellepanel på stativer brukes også når man vil ha solceller på flate tak. Selv om skråtak er naturlig egnet for solceller, fungerer det fint med solceller på monteringsssystem på flate tak. Frittstående solceller kan være et godt alternativ om du har begrenset takareal eller mye skygge på taket, men stor tomt. 

Solfangere

Solfangere er en annen måte å produsere ren energi. Forskjellen på solceller og solfangere er at solfangere kun brukes til å varme opp boligens varmtvann, og kan ikke brukes til å produsere strøm generelt. Det kan like fullt være en effektiv måte å lempe på strømforbruket da mye av strømmen tross alt går til oppvarming av varmtvann. 

Inkludert i prisen

Når du kjøper solcellepanel, betaler du også for festemateriell, monteringsjobben, kabler, inverter og mer. Når du anskaffer et solcelleanlegg, er ofte alt dette inkludert i tilbudet du får. Dette må du imidlertid være nøye med å sjekke selv når du får et tilbud.

Inkludert i prisen får du med andre ord vanligvis:

• Solceller, enten i form av paneler eller solcelletakstein
• Festemateriall
• Strømkabler
• Inverter/Vekselretter
• Tilkobling til sikringgskap

Merk at dersom du anskaffer integrerte paneler eller solcelletakstein, vil arbeide også inkludere skift av taket. Da vil du i tillegg betale for blant annet:

• Riving av eksisterende tak
• Nytt undertak
• Øvrige takstein 
• Tømrer og elektriker

Integrerte panel dekker ikke hele takoverflaten og supplemeres med vanlig takstein, blant annet der solforholdene er dårligere på taket.

Mange velger å kjøpe solceller av en strømleverandør, men det går også an å kjøpe solcelleanlegg av takentreprenører. Begge har ofte egne avtaler med elektrikere, eller egne montører, som tar seg av de elektriske arbeidene. Om du bruker noen andre enn din egen strømleverandør, vil flere aktører tilby seg å registrere anlegget hos strømnett-leverandøren din. De kan også hjelpe deg med søknaden om støtte fra Enova. 

Det finnes en rekke solkart på nett som du kan bruke til å få et anslag på hvor godt egnet taket ditt er for solproduksjon, hvor mange paneler du har plass til og ca. hvor mye et anlegg vil koste. Det er viktig å huske på at dette er kun omtrentlige vurderinger, og får å få et konkret tilbud som tar hensyn til de faktiske solforholdene, ditt strømforbruk og pris, må du få en entreprenør eller annen leverandør på befaring. 

Dimensjoner anlegget

En solcelleleverandør vil kunne hjelpe deg med den viktigste jobben du gjør når du kjøper solceller - dimensjoneringen av anlegget. Det vil si å regne ut hvor stort anlegg blir mest lønnsomt for deg. For å gjøre dette må du første vurdere:

• Årlig strømforbruk
• Solforhold
• Hvor mange solcellepanel du har plass til
• Hvor dyrt anlegget blir

Det kan være fristende å forsøke å skaffe et størst mulig anlegg for å dekke størst mulig andel av strømforbruket. Dette fører imidlertid til at anlegget blir veldig dyrt og nedbetalingstiden veldig lang. Riktig dimensjonering vil si riktig balanse mellom kostnad og strømbesparelse. Her vil en fagperson være til god hjelp. 

Støtte

Når du kjøper et solcelleanlegg, vil du kunne kvalifisere for støtte fra Enova. Enova er et statlig organ som har som mandat å støtte og promotere omstillingen til et lavutslippssamfunn. De gir støtte til en rekke ulike energitiltak, og solceller er et av tiltakene som gir mest støtte.

Fra oktober 2023 kan du få 7.500 kroner i grunnstøtte i tillegg til 1.250 kroner per kWp installert effekt. Installerer du for eksempel et anlegg som produserer 15 kW, kan du da få 26.250 kroner utbetalt i støtte. 

kW står for øvrig for kilowatt og kWp står for kilowattpeak - sistnevnte forteller det hvor mye anlegget kan produsere når forholdene er optimale. 

Krav for å få støtte

Enova stiller en del krav for at man skal kunne få utbetalt støtte. De er i stor grad som man kan forvente, og vil for de fleste være overkommelig. Skaffer du deg solceller til en hytte utenfor strømnettet, blir derimot kravene vanskelig. 

Dette er de viktigste kravene:

• Tiltaket må startes, gjennomføres og betales av deg som privatperson
• Solcelleanlegget må installeres på egen bolig eller fritidsbolig
• Arbeidet må utføres av sertifiserte elektroinstallatører
• Solcelleanlegget må være tilkoblet strømnettet gjennom en plusskundeavtale
• Fakturadokumentasjon må være datert innenfor de siste 12 månedene før søknadsdato
• Du kan ikke motta annen offentlig støtte til samme tiltak 

Dette betyr dessverre at dersom du ønsker et mindre anlegg til hytten din som er uten strøm, vil du ikke få støtte til dette kjøpet. Du kan teknisk sett koble deg til strømnettet for å få støtte, men dette vil være veldig kostbart. 

Lar du arbeidet bli utført av ufaglærte, vil du også gå glipp av støtten. Men uansett om du vil ha støtte eller ei, skal arbeid med elektroinstallasjon utføres av sertifiserte elektroinstallatører. Faren for brann og skade er vesentlig. 

Hvordan søke om Enova-støtte?

Når du søker om støtte fra Enova, gjøres dette etter arbeidet er ferdig utført og betalt. Etter dette samler du alt av fakturadokumentasjon, inkludert fakturaer for

innkjøp av utstyr, material- og arbeidskostnader. Merk at:

• Fakturadokumentasjon ikke kan være eldre enn 12 måneder fra søknadsdato
• Faktura må også være utstedet til den/de som søker. 

Dette gjelder for øvrig dersom du kjøper et solcelleanlegg direkte. Dersom du leaser, er kravene for støtte litt annerledes. Du kvalifiserer fortsatt for full støtte, men i stedet for fakturadokumentasjon er det krav om:

• Kontrakt mellom deg som kunde og leverandør
• Kontrakten må inneholde totale inveseringskostnaden for anlegget (ikke inkludert leverandørens marginer eller andre service- og driftskostnader) og nedbetalingsplan
• Første faktura for leie av anlegget, som også bekrefter at anlegget er ferdig installert (utstedt til den som søker)

Annen støtte enn Enova

Enova er den største og viktigste utdeleren av støtte til solcelleanlegg, men det er mulig å få støtte andre steder. Enkelte kommuner tilbyr støtte til anskaffelse av solceller, men det er dessverre ikke så mange.

Er det verdt det? 

Selv om prisen på solceller har sunket med 60 prosent de siste ti årene, teknologien har blitt bedre og det finnes flere aktører, er solceller fortsatt et dyrt tiltak som ikke vil være aktuelt for alle. Lønnsomheten er langsiktig og krever både tålmodighet og økonomisk soliditet. Svaret på hvorvidt det er verdt det bestemmes både av hvor langt perspektiv du har, hvor interessert du er i teknologi og hvor viktig bærekraft er for deg. 

Om du regner verdi ut ifra miljøbidrag og ren samvittighet, vil solceller raskere bli verdt det enn om du kun ser på den økonomiske lønnsomheten. Er du i tillegg også litt over-gjennomsnittet interessert i teknologi, vil du også sette større pris på anleggene de årene det tar før det er nedbetalt. Men har du langt nok perspektiv, vil det lønne seg uansett om du er opptatt av miljø og teknologi eller ikke.

Forventet nedbetalingstid er på mellom 10 til 17 år. Forventet levetid er på minst 30 år. Regnestykket er sånt sett enkelt - du kan forvente at anlegget forsyner deg med ren energi i mange år etter det er nedbetalt. Solcelleanlegg krever generelt sett lite vedlikehold, og det er lite effekttap på selve solcelleproduksjonen over tid. 

Om solcelleanlegget er dimensjonert etter ditt strømbehov og du har langt nok perspektiv, vil solcelleanlegget kunne både betale seg selv og spare deg mange kroner i reduserte strømutgifter i årene som kommer. Planlegger du derimot å flytte om fem år, er ikke regnestykket like lovende. Det er sant at du kan forvente en verdiøkning, men størrelsen på denne vil være avhenge av hvor i landet du bor. Generelt sett vil ikke nødvendigvis verdiøkninger være så store utenfor bynære strøk. Bor du derimot for eksempel i Oslo-området, kan verdiøkningen være stor. Den krever like fullt at du er tålmodig - det vil ta noen år før investeringen er nedbetalt nok til at verdiøkningen kan ta den igjen. 

Plusskundeavtale

Glem ikke at du vil tjene noen kroner på å opprette et plusskundeforhold til strømleverandøren din. Dette er som sagt et krav om du vil ha støtte fra Enova. En plusskundeavtale går ut på at du avtaler, og tilrettelegger for, å selge eventuell overskuddsstrøm tilbake til strømnettet. På denne måten går ikke overskuddsstrøm til spille, men du kan tjene litt på den. Det er sant nok ikke en veldig lukrativ avtale - du får gjerne rundt 1 kr per kWh. Skifte mellom å selge overskuddsstrøm og bruke strøm fra strømnettet skjer automatisk. 

Til slutt, noen nyttige definisjoner:

kW - kilowatt, det vil si 1000 watt

kWp - kilowattpeak. Dette forteller deg hvor mye strøm som produsere når forholdene er perfekte

kWh, eller kilowattime - er en vanlig måleenhet for energi. 1 kWh tilsvarer den energien som brukes av en effekt på 1 kW (kilowatt) i en time, for eksempel den energien en ovn som står på 1 kilowatt, eller 1000 watt, bruker i løpet av en time.