SSBs statistikk på bygging i strandsonen kom nylig ut, og viser en stor nedgang i antall søknader om nye bygninger i strandsonen. Det ble kun sendt inn 990 søknader om nye bygninger i 2023. I 2022 ble det derimot sendt inn hele 1286 søknader, og i 2021 var det 1561. Antall søknader falt altså med 23 prosent fra året før.
De siste årene har Byggstart årlig utført en analyse av de nyeste tallene fra SSB på bygging i strandsonen. Her ser vi på både antall søknader som ble sendt inn, hvilket resultat de fikk og hvor mange bygninger befinner seg i strandsonen til ulike kommuner.
Her er de mest interessante funnene fra årets analyse:
- 82 kommuner innvilget alle søknader de mottok
- Flekkefjord kommune både mottok og innvilget flest søknader. 50 av 50 søknader ble innvilget
- Lillesand kommune avslo flest søknader med 14 avvisninger
- 88 prosent av alle søknadene ble innvilget - altså hele 873
- 66 prosent av disse ble innvilget med dispensasjon fra plan - det vil si med fritak fra gjeldende lover og regler
- Bergen er kommunen med flest bygninger i strandsonen per 2024, og Kristiansand er kommunen med flest fritidsboliger
- Det ble sendt inn 23 prosent færre søknader om nye bygninger i 2023 sammenlignet med 2022
Om Byggstart og analysen
Byggstart bistår privatpersoner som skal i gang med større byggeprosjekter med å finne relevante og kvalifiserte håndverkere. Noen av disse prosjektene finner sted i strandsonen. Vår erfaring er at hvilke og hvor mange søknader som innvilges kan variere veldig fra kommune til kommune. Dette var grunnen til at Byggstart først begynte å se nærmere på statistikken på bygging i strandsonen og søknadsresultater.
SSBs statistikk kommer fra KOSTRA (kommune-stat-rapportering): Tallene sendes inn av hver enkelt kommune. Statistikken forteller oss hva som blir bygget i strandsonen, hvor det blir bygget mest og hvor mye av strandsonen som fortsatt er tilgjengelig. Dette er nyttig informasjon for bolig- og hytteeiere som vurderer tiltak i strandsonen. Men det er er også viktig informasjon for å kartlegge allmennhetens tilgang til strandsonen og status på bygging - hvor godt blir byggeforbudet ivaretatt og hvor raskt skjer nedbyggingen?
Nederst i saken ligger en oversikt over relevante begreper og forklaring av byggeforbudet. nr
Flekkefjord innvilget flest søknader i 2023
Ifølge SSBs tall på søknader om nye bygninger i strandsonen var det Flekkefjord som både mottok og innvilget flest søknader i 2023. Kommunen mottok 50 søknader og innvilget samtlige. 30 ble innvilget med dispensasjon fra plan og 20 ble innvilget i samsvar med plan.
Kristiansand og Smøla kommer på andre- og tredjeplass med henholdsvis 35 og 30 søknader innvilget.
Disse tre kommunene er likevel betydelig langt unna kommunen som innvilget flest søknader i 2022. Asker kommune innvilget hele 113 søknader i 2022, mer enn dobbelt så mange som Karmøy innvilget i 2023.
Her er kommunene som innvilget flest søknader, og hvordan de ble innvilget.
Disse kommunene ga flest dispensasjoner i 2023.
Det skal være høy terskel for at dispensasjoner fra plan skal innvilges, særlig i de strengere sonene. Hensikten med differensiert strandsoneforvaltning er å gi kommunene mulighet til å planlegge mer fleksibelt ut ifra egne forhold. Men det er “arealplanlegging og ikke dispensasjoner som skal legge til rette for bygging i strandsonen”.
Likevel ser vi hvert år at flere kommuner innvilger mange søknader med dispensasjon. I 2023 var det Flekkefjord som ga flest dispensasjoner, med Bergen på en nær andreplass. I motsetning til Flekkefjord, innvilget Bergen samtlige søknader de mottok med dispensasjon. Det samme gjorde Tysnes som havnet på tredjeplass.
Disse kommunen avslo flest søknader i 2023:
Det var Lillesand som helt klart avslo flest søknader. Av 18 mottatte ble hele 14 avslått - altså 78 prosent. Når 82 av 226 kystkommuner innvilger 100 prosent av søknader, er Lillesand en kommune som skiller seg ut.
Kristiansand kom på andreplass, men i motsetning til Lillesand både mottok og innvilget Kristiansand langt flere. Kristiansand avslo 11 søknader, men dette tilsvarer kun 24 prosent i deres tilfelle - 76 prosent ble innvilget.
Ingen kommuner avslo alle søknader som ble sendt inn, i motsetning til i 2022. Da avslo kommunene Værøy og Stryn alle søknader.
Hvor er det flest bygninger i strandsonen i 2023?
I tillegg til tall på søknader om nye bygninger i strandsonen, har Byggstart også hentet inn tall på bygninger i strandsonen. Disse baserer seg på antall igangsettingstillatelser gitt til bygging i 100-metersbeltet langs sjøen.
Bergen har flest bygninger i strandsonen
Per sommeren 2024 er det Bergen kommune som har flest bygninger i strandsonen. Dette inkluderer alle typer bygninger - både boliger og næringsbygg. I Bergen er det totalt 14.985 bygninger som ligger innenfor strandsonen, en økning på 61 bygninger fra 2023. På andre- og tredjeplass kommer Øygarden og Kristiansand.
Bergen har også flest boliger i strandsonen
Ser vi utelukkende på boliger, er det Bergen som har flest i sin strandsone. Per 2024 er det 5499 boliger i Bergens strandsone. I fjor var tallet 5480, noe som tilsvarer en økning på 19 boliger.
Det er betydelig avstand mellom første- og andreplass. Stavanger og Øygarden kommer her på andre- og tredjeplass med henholdsvis 3772 og 3263.
Kristiansand har flest fritidsboliger i strandsonen
Mens Bergen har flest boliger og bygninger generelt, er det helt klart Kristiansand som har flest fritidsboliger plassert i strandsonen. Per 2024 er det 2558 fritidsboliger i Kristiansand. Kragerø og Øygarden havner på nære andre- og tredjeplasser med henholdsvis 2287 og 2143 fritidsboliger.
Hele landet
Ifølge SSB er det 537.618 bygninger i strandsonen per 2024, hvorav 126.923 (24 prosent) er boliger og 94.287 (18 prosent) er fritidsboliger. Fra 2023 til sommeren 2024 har det vært en økning på 284 nye fritidsboliger, 448 boliger og totalt 2.162 bygninger totalt.
Per 2024 er 68 prosent av strandsonen potensielt tilgjengelig. Merk at dette tallet ikke tar hensyn til strandsone som er gjort utilgjengelig av landskap, som for eksempel bratte klipper.
Det ble sendt inn 990 søknader om bygging i strandsonen i 2023, hvorav 88 prosent ble innvilget (873). Kun 12 prosent (117 søknader) ble avslått. Nesten 60 prosent ble innvilget med dispensasjon - hele 573 søknader.
Det ble likevel sendt inn og innvilget langt færre søknader i 2023 enn i 2022. Mens det ble sendt inn 990 søknader i 2023, ble det sendt inn 1286 søknader i 2022. Dette tilsvarer en nedgang på 23 prosent. 873 søknader ble innvilget i 2023, men hele 1060 ble innvilget i 2022 - her var det en nedgang på 18 prosent. I tillegg ble det gitt 22 prosent færre dispensasjoner med 737 i 2022 og 573 i 2023.
Begrepsoversikt
Allemannsretten
Allemannsretten er nedfelt i friluftsloven og skal bevare allmennhetens like rett til å ferdes fritt i Norges flotte natur. Allemannsretten ble lovfestet av Stortinget i 1957.
Byggeforbudet i strandsonen
Dagens byggeforbud omfatter 100-metersbeltet langs sjøen. Det ble innført for å verne det ettertraktet område nær strandkanten, som var høyt verdsatt av både naturglade privatpersoner og utbyggere. Første versjon av det generelle byggeforbudet ble innført i 1965 og har senere blitt utvidet.
Differensiert strandsoneforvaltning
Det er store forskjeller på hvor stor andel av strandsonen som er tilgjengelig i ulike kommuner. For å tilpasse byggeforbudet etter hvilke kommuner som trenger det mest, og hvilke kommuner som er tjent med mer føyelige regler, ble det innført differensiert strandsoneforvaltning. I 2011 ble strandsonen delt i tre soner, og inndelingen ble senere oppdatert i 2021.
De tre sonene
Soneinndelingen setter føringer for hvor strengt byggeforbudet skal praktiseres i planlegging og hvor høy terskel det skal være for å innvilge dispensasjoner.
Sone 1 - Byggeforbudet i 100-metersbeltet skal praktiseres strengt i planleggingen. Dispensasjoner skal unngås.
Sone 2 - Som hovedregel skal byggeforbudet praktiseres strengt i planleggingen. Dispensasjoner skal unngås i sentrale områder der presset på arealene er stort.
Sone 3 - Utbygging skal bare tillates etter en konkret vurdering ut fra lokale forhold. I områder uten press vil det være enklere for kommunene å gi tillatelse til å bygge enn i områder der presset er stort.
Dispensasjoner
Til tross for byggeforbudet er det likevel mulig å bygge i strandsonen i alle soner, blant annet med innvilget dispensasjon. Om du vil bygge eller endre på en bygning som ligger i strandsonen, kan du sende inn en dispensasjonssøknad. Her søker du om fritak fra gjeldende lover og planer. Du må forsvare tiltaket, hvordan fordelene er større enn ulempene, og kommunen må på sin side ta særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesse i sin vurdering.
Søknad innvilget i samsvar med plan
I tillegg til å få søknad om bygging i strandsonen innvilget med dispensasjon er det også mulig å få den innvilget i samsvar med plan. Kommunene lager nemlig egne planer for bygging i, og forvaltning av, strandsonen, noe som kan åpne for bygging i 100-metersbelte. Om søknaden samsvarer med slike planer, vil man kunne få den innvilget i samsvar med plan.
Kommuneplan og reguleringsplan
Kommuneplanen er kommunens egen langsiktige plan over utvikling av arealer i kommunen. Reguleringsplaner er derimot en politisk plan avgrenset til et spesifikt område. Begge disse kan være relevant for bygging i strandsonen da byggeforbudet innenfor 100-metersbeltet gjelder “gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan”. I Bærum kommune er for eksempel grensen satt til 30 meter i kommuneplanen.
Igangsettingstillatelse
Når bygging av et hus, en hytte eller et større byggeprosjekt skal iverksettes, blir søknadsprosessen oppdelt. Først søker man om en rammetillatelse, som avklarer grove trekk, før man så søker om en tillatelse til å igangsette selve arbeidet - en igangsettingstillatelse. Selv om en igangsettingstillatelse er utstedt, betyr ikke det automatisk at arbeider blir igangsatt og ei heller fullført. Antall igangsettingstillatelser gir oss likevel et godt bilde av byggeaktiviteten i et område eller tidsrom, i dette tilfelle i strandsonen.
Metode og forbehold
Denne analysen ble utført basert på tallene til SSB. Vi har benyttet oss hovedsakelig av to statistikkbanker. For bygg i strandsonen støttet vi oss på tabell 06505: “Bygninger i strandsona, etter bygningstype (K) 2000 - 2024” og for byggesøknader og dispensasjoner benyttet vi tabell 13128: “Resultat av byggesøknader i områder med ulike restriksjoner, etter region, vedtakstype, statistikkvariabel og år”.
Tall på bygningsmassen baserer seg i hovedsak på Matrikkelen og Felles kartbase (FKB). Tall på søknader og dispensasjoner samles inn via KOSTRA - Kommune-stat-rapportering hvor hver enkelt kommune melder inn sine tall. Feil ved KOSTRA kan forekomme ved rapportering hos den enkelte oppgavegiver, det kan være opptellingsfeil og det kan være manglende rapportering For mer informasjon om SSBs metode for innhenting av tall og sammensetting av statistikken, les her.
Det må også påpekes at tallene for 2024 burde anses som foreløpige, da det kan være noe etterslep i registreringen i Matrikkelen.
Tall for de siste årene ble hentet ut fra disse to tabellene, ogut ifra disse tallene har vi så rangert kommuner etter diverse kategorier, regnet ut økninger og nedganger, og sett på andelen av innvilgede og avslåtte søknader.
Ta gjerne kontakt dersom det er ønske om excel-ark med utregninger, embed-koder til grafikk eller ved spørsmål rundt analysen. E-post: redaksjon@byggstart.no
