Status på bygging i strandsonen i 2023

I løpet av 2022 ble det bygget 2972 nye bygninger i strandsonen. Av disse var det 619 boliger, 21 prosent, og 448 fritidsboliger, 15 prosent. Til tross for nesten 3000 nye bygninger i strandsonen, ble det faktisk bygget mindre i 2022 enn i 2021. I tillegg ble de både sendt inn og innvilget langt færre søknader om å bygge i strandsonen. 

• Det ble sendt inn 18 prosent færre byggesøknader om bygging i strandsonen enn i 2021
• Det ble innvilget 24 færre søknader
• 82 prosent ble innvilget i 2022. I 2021 ble 90 prosent innvilget

Undersøkelse av bygging i strandsonen

De tre siste årene har Byggstart gjort en undersøkelse av SSBs tall på bygging i strandsonen når de kommer ut. Byggstart bistår privatpersoner som skal i gang med større byggeprosjekter med å finne relevante og kvalifiserte håndverkere. Prosjektene som sendes inn er av alle slag, og noen foretar seg bygging i strandsonen. Det kan variere veldig hva som blir innvilget av kommunene, hvilke kommuner som innvilger flest søknader og hvor lang tid søknadsbehandlingen tar. 

Statistikken inneholder tall på hvor mange bygninger det eksisterer i strandsonen og hvor mange søknader kommunen behandler, og med hvilket utfall. Dette forteller oss hva som blir bygget i strandsonen, hvor det blir bygget mest og hvor mye av strandsonen som fortsatt er tilgjengelig. Dette er nyttig informasjon for våre kunder som vurderer å bygge eller utføre andre tiltak i strandsonen, og det gir også en viktig oppdatering på strandsoneområdet - hvor godt blir det ivaretatt og hvor raskt skjer utbyggingen?

Byggeforbudet og allemannsretten

I Norge har vi allemannsretten. Denne reguleres av friluftsloven med den hensikt å bevare allmennhetens rett til å ferdes fritt i naturen og ta lik del i natur- og friluftsverdier. På den andre siden har strandsonen i mange år vært utsatt for stort utbyggingspress, og blitt gjort stadig mindre tilgjengelig. Dette gjelder særlig områder langs Indre Oslofjorden - i Oslo er kun omtrent 30 prosent av strandsonen tilgjengelig. 

For å forhindre at strandsonen blir utilgjengelig, og for å beskytte allemannsretten og fri tilgang til det ettertraktede området, ble det i 1965 innført et generelt byggeforbud i strandsonen i 1965. Dette forbudet gjelder fortsatt i dag, men har blitt betydelig strengere enn det var i 1965. Strandsonen defineres som 100-metersbeltet langs sjøen, og med byggeforbudet i strandsonen, er det i utgangspunktet ikke tillatt å bygge der.

Store lokale forskjeller

Det er imidlertid store lokale forskjeller i vårt lange land. Noen steder er det svært lite av strandsonen som er tilgjengelig, andre steder er det nesten ikke bygget noe i det hele tatt. For å tilpasse byggeforbudet etter hvilke kommuner som trenger det mest, og hvilke kommuner som er tjent med mer føyelige regler, ble strandsonen delt i tre soner i 2011. Retningslinjene ble oppdatert i 2021. Hensikten med en differensiert forvaltning av strandsonen er i “større muligheter for næringsutvikling og bosetting i spredtbygde strøk langs kysten”, men med forbehold om at “det er arealplanlegging og ikke dispensasjoner som skal legge til rette for bygging i strandsonen."

De tre sonene

Byggeforbudet gjelder i alle sonene, men det er mulig å bygge i strandsonen i alle soner, både med kommunale planer som åpner for bebyggelse og ved å søke om dispensasjon. En dispensasjon vil si at man får fritak fra forbudet. Hvor vanskelig det skal være å få dispensasjon, varierer etter soneinndelingen. Søknaden må forsvare prosjektet ditt. Kommunen er på sin side pålagt å ta særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser. 

Sone 1 - Byggeforbudet i 100-metersbeltet skal praktiseres strengt i planleggingen. Dispensasjoner skal unngås.

Sone 2 - Som hovedregel skal byggeforbudet praktiseres strengt i planleggingen. Dispensasjoner skal unngås i sentrale områder der presset på arealene er stort.

Sone 3 - Utbygging skal bare tillates etter en konkret vurdering ut fra lokale forhold. I områder uten press vil det være enklere for kommunene å gi tillatelse til å bygge enn i områder der presset er stort.

Bergen, Øygarden og Kristiansand har flest bygninger i strandsonen

30. juni 2023 publiserte SSB tall på hvor mange bygninger det finnes i strandsonen per 2023 - denne statistikken viser hvor mange bygninger det har vært hvert år og kan deles inn i forskjellige bygninger, fra næringsbygg til fritidsboliger. Det er for øvrig slik at det kan være mangler i tallene, og på grunn av etterslep i Matrikkelen, er tallene som finnes nå noe foreløpige. 

Ut ifra denne statistikken har Byggstart laget en oversikt over kommunene hvor det finnes flest bygninger i strandsonen. Bergen er på toppen, som i fjor, med 14 490 bygninger i strandsonen,og er etterfulgt av Øygarden og Kristiansand med henholdsvis 12 514 og 11 534 bygninger.

Bergen har flest boliger i strandsonen

Bergen har også helt klart flest boliger i strandsonen så vel som bygninger generelt. På andreplass og tredjeplass kommer Stavanger og Øygarden:

Om vi derimot ser på hvilke kommuner økte antall boliger i strandsonen med flest i 2022, er det Tromsø som kommer på topp med hele 38 nye boliger.

Hvor mange fritidsboliger er det i strandsonen i 2023?

Idylliske sommerhytter står høyt på ønskelisten til mange, men de tar også opp mye plass langs sjøen og gjør strandsonen mindre tilgjengelig for allmennheten flere steder i landet. Flere kommuner på Sørlandet er særlig preget av mange strandhytter. Etter to år med høy aktivitet ser det ut som at hyttemarkedet er i ferd med å roe seg noe. Men selv om det ble gitt færre igangsettingstillatelser til hytter i 2022, ble det like fullt ferdigstilt flere nye hytter i strandsonen. Det var i Ålesund det ble bygget flest nye hytter, med 19, med Karmøy og Vågan på andre- og tredjeplass (med 17 og 16 hytter).

Selv om Ålesund, Karmøy og Vågan bygget mest i 2022, er det fortsatt Kristiansand som har flest fritidsboliger i strandsonen. I Kristiansand står det ifølge SSB 2558 fritidsboliger i 2023, og i Karmøy og Øygarden står det henhodsvis 2288 og 2145.

Hvor mange søknader innvilges?

I tillegg til å ha tall på hvor mange bygninger det er i strandsonen, mottar også SSB tall fra kommuene gjennom KOSTRA, kommune-stat-rapportering. Disse tallene forteller hvor mange søknader kommunene får om bygging i strandsonen, og hva søknadene resulterer i. 

I 2021 mottok kommunene svært mange søknader, hele 1561 søknader, som tilsvarer en økning på 50 prosent sammenlignet med året før. Antallet gikk derimot ned i fjor med 18 prosent. Kommuene mottok 1286 søknader. Selv om dette er en betydelig nedgang fra 2021, er det fortsatt vesentlig mer enn i 2020 da det var 1044 søknader. 

Noen interessante funn fra årets undersøkelse:

• Det ble sendt inn 18 prosent færre søknader
• 82 prosent ble innvilget (året før ble 90 prosent innvilget)
• 13 prosent av søknadene ble avslått 161 av 1286
• 70 prosent av søknadene ble innvilget med dispensasjon
• 29 prosent ble innvilget i samsvar med plan
• 150 kommuner innvilget alle søknadene de mottok
• Kun 2 kommuner avslo alle søknadene de mottok (Værøy og Stryn)

‍

Metode og forbehold

Denne analysen ble utført basert på tallene til SSB. Vi har benyttet oss hovedsakelig av to statistikkbanker. For bygg i strandsonen støttet vi oss på tabell 06505: “Bygninger i strandsona, etter bygningstype (K) 2000 - 2022” og for byggesøknader og dispensasjoner benyttet vi tabell 13128: “Resultat av byggesøknader i områder med ulike restriksjoner, etter region, vedtakstype, statistikkvariabel og år”.

Tall på bygningsmassen baserer seg i hovedsak på Matrikkelen og Felles kartbase (FKB). Tall på søknader og dispensasjoner samles inn via KOSTRA - Kommune-stat-rapportering hvor hver enkelt kommune melder inn sine tall. Feil ved KOSTRA kan forekomme ved rapportering hos den enkelte oppgavegiver, det kan være opptellingsfeil og det kan være manglende rapportering For mer informasjon om SSBs metode for innhenting av tall og sammensetting av statistikken, les her. 

Det må også påpekes at tallene for 2021 burde anses som foreløpige, da det kan være noe etterslep i registreringen i Matrikkelen.

Tall for de siste årene ble hentet ut fra disse to tabellene og plassert i en pivot table for å hente ut relevant data på en oversiktlig måte. Ut ifra disse tallene har vi så rangert kommuner etter diverse kategorier, regnet ut økning fra 2020 til 2021 og sett på andelen av innvilgede og avslåtte søknader.

Ta gjerne kontakt dersom det er ønske om excel-ark med utregninger, embed-koder til grafikk eller ved spørsmål rundt analysen. E-post: redaksjon@byggstart.no

‍