Ønsker du pristilbud på prosjektet, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede fagfolk, matchet til ditt prosjekt. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende. Les mer om tjenesten her.

Hva er ansvarsrett?

Når man skal bygge, rive eller renovere i Norge, må man i mange tilfeller forholde seg til Plan- og bygningsloven. Denne loven regulerer forvaltning og bruk av arealer i Norge, med særlig fokus på bygning og utbygging, i loven referert til som tiltak. Formålet med loven er å sikre en bærekraftig utvikling, og garantere at alle tiltak utføres forsvarlig. Ønsker man å sette i gang et tiltak av en viss størrelse, må man først sende inn en søknad til kommunen. Foretak som er involvert i et slikt tiltak må erklære ansvarsrett til myndighetene. Dette gjøres ved å sende inn en blankett til kommunen sammen med søknad om tillatelse til tiltak.  Ansvarsrett skal forsikre at gjeldende lover og regler blir fulgt, ved å tildele ansvaret for ethvert ledd i en byggesak til involverte parter. Tiltaket kan ikke settes i gang før ansvarsrett er godkjent. 

Får man ansvarsrett har man rett til å påta seg bestemte oppgaver i tiltaket. Ansvarsrett blir kun tildelt dersom foretaket kan vise til at de har de nødvendige kvalifikasjonene, som for eksempel ansatte med relevant utdannelse og/eller utstrakt erfaring fra lignende prosjekt. Foretaket må også kunne dokumentere at de har et oppdatert styringssystem, som blant annet inkluderer organisasjonsplan, planer for ivaretakelse av loven, og rutiner for avviksbehandling.

Når et foretak får tildelt ansvarsrett påtar de seg altså ansvar for å gjennomføre tiltaket i henhold til loven. Foretak med ansvarsrett vil også bli holdt ansvarlig ved eventuelle feil eller mangler, også dersom det er et resultat av arbeid som er utført av underleverandører. Ansvarsretten er gyldig fra den dagen man sender inn erklæring, gjennom hele byggeprosessen, og frem til ferdigattest er utstedt. Det er imidlertid ikke slik at ett foretak må ta på seg ansvar for hele prosjektet, ansvaret kan deles mellom flere foretak. 

I noen tilfeller kan tiltakshaver søke om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett, noe som innebærer at ingen får tildelt ansvarsrett. Dette blir som regel kun godkjent dersom prosjektet er ukomplisert, og potensialet for avvik er lavt.

For å oppsummere:

• Ett eller flere foretak må erklære ansvarsrett for å få lov til å starte opp tiltak som krever tillatelse fra kommunen i følge plan- og bygningsloven.
• En ufaglært privatperson kan sende inn søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett, dersom tiltaket er av mindre størrelse på bebygd tomt, som for eksempel oppføring av en bygning som ikke skal benyttes til beboelse på under 70m². Det forutsettes likevel at tiltaket gjennomføres i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven og annet regelverk.
• Det er ikke behov å søke om ansvarsrett dersom tiltaket man ønsker å gjennomføre ikke krever at man søker tillatelse fra kommunen, som for eksempel innendørs oppussing.

Det er imidlertid viktig å være klar over at regelverket knyttet til ansvarsrett er detaljert, og denne artikkelen er kun en enkel innføring i hva ansvarsrett innebærer.

Sentrale begreper

Ansvaret i byggesaker er delt inn i flere områder, og kan tildeles ett foretak eller være fordelt på flere. Alle ansvarlige foretak må godkjennes av myndighetene. Nedenfor følger en oversikt over de fem ansvarsområdene man ofte refererer til i byggesaker.

Ansvarlig søker er tiltakshavers representant overfor kommunen. Ansvarlig søker skal blant annet sørge for at søknaden om byggetillatelse er korrekt utført, samordne alle som har ansvarsrett, og passe på at tiltaket avsluttes med søknad om ferdigattest. Ansvarlig søker skal også utarbeide en gjennomføringsplan for tiltaket.

Ansvarlig prosjekterende skal sørge for at gjennomføringen av prosjektet er i samsvar med lov og forskrift. Det er normalt arkitekt og/eller ingeniør som fungerer som ansvarlig prosjekterende da rollen i praksis innebærer å tegne, beskrive eller beregne et bygge- eller anleggsprosjekt. Ansvarlig prosjekterende har i tillegg også ansvaret for å utarbeide nødvendige sikringstiltak på tomt og eventuelt fellesareal.

Ansvarlig utførende er den eller de som skal utføre bygge- og/eller anleggsarbeidene. Normalt er dette entreprenører som for eksempel håndverksfirmaer, rørlegger, elektriker, gartner eller lignende. Alle ansvarlig utførende skal avgi samsvarserklæringer med bekreftelse på at arbeidet er utført i samsvar med lov og forskrift, samt at utførelsen er i samsvar med prosjekteringen. Samsvarserklæringen gis til ansvarlig søker.

Ansvarlig kontrollerende utfører kontroll av ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende. Vedkommende skal være uavhengig av det eller de foretak som utfører arbeidene og som skal bli kontrollert. Kontrollen skal undersøke om prosjektering og utførelse er i samsvar med tillatelser, lov og forskrift, samt at det finnes gyldig dokumentasjon for dette. Den ansvarlig kontrollerende skal avgi en kontrollerklæring med bekreftelse på at kontrollen er utført, som leveres til ansvarlig søker.

Ansvarsrett som selvbygger kan tildeles personer som bygger egen bolig eller fritidsbolig, uavhengig av de kravene som gjelder for ansvarlige foretak. Selvbyggeren må sannsynliggjøre at arbeidet vil bli utført i samsvar med lov og forskrift.

Det er også greit å være klar over at tiltak deles inn i tre ulike tiltaksklasser, og at krav til kompetanse øker med høyere tiltaksklasse. Kravene til kompetanse er strengere for ansvarlig søker, prosjekterende og kontrollerende enn for utførende. Eksempelvis er minimumskravet for ansvarlig søker for tiltaksklasse 1 mesterbrev eller fagskole og 4 års arbeidserfaring, mens ansvarlig utførende i samme klasse kun må ha fag- eller svennebrev og 2 års arbeidserfaring. 

De ulike tiltaksklassene defineres på følgende måte: 

• Tiltaksklasse 1 omfatter tiltak eller oppgaver av liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, og der eventuelle mangler eller feil ved tiltaket fører til mindre konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.
• Tiltaksklasse 2 omfatter tiltak eller oppgaver av liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, og der mangler eller feil kan føre til middels til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.
• Tiltaksklasse 3 omfatter tiltak eller oppgaver av middels eller stor kompleksitet og vanskelighetsgrad, og der mangler eller feil kan føre til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.

Lover og regler

Ansvarsretten er regulert i plan- og bygningsloven og den tilhørende byggesaksforskriften. Det er myndighetene som tildeler ansvarsrett til et foretak, basert på den erklæringen foretaket har sendt inn. Ansvarsrett blir kun tildelt dersom myndighetene får bekreftelse på at foretaket har de nødvendige kvalifikasjonene. Erklæring om ansvarsrett kan sendes til ansvarlig søker eller direkte til kommunen med kopi til ansvarlig søker. Ansvarlig søker kan eventuelt legge inn erklæringer om ansvarsrett for ansvarsområdene i prosjektet. Foretaket vil da få tilsendt en erklæring om ansvarsrett til gjennomlesing, signering og eventuelt korrigering i Altinn.

Nedenfor følger en oversikt over noen elementer et foretak må ha oversikt over for å få erklæring om ansvarsrett godkjent.

• Faglig ledelse må ha formell kompetanse: Den faglige ledelsen må ha tilstrekkelig relevant utdanning og/eller relevant arbeidserfaring for arbeidet som skal utføres. Det er mulig å leie inn faglig ledelse for et prosjekt, men vedkommende må i så fall ha en reell innflytelse på arbeidet som firmaet erklærer ansvarsrett for.

• Kvalitetssikringsrutiner: Foretaket må kunne vise til kvalitetssikringsrutiner som skal sikre kvalitet i det enkelte tiltaket. Et viktig forhold som faller inn under dette er å dokumentere at ansatte har relevant utdanningen og/eller arbeidserfaringen for arbeidet som skal utføres.

• Oppdatert gjennomføringsplan: Ved eventuelle endringer i gjennomføringsplanen er det ansvarlig søkers ansvar å sørge for at kommunen til enhver tid har siste versjon av planen.

• Oversikt over underleverandører: Hvis men benytter seg av underleverandører, er man også ansvarlig for å sikre at disse har de nødvendige kvalifikasjonene.

• Orden på dokumentasjonen: Foretaket trenger ikke legge ved dokumentasjon på kompetanse når man erklærer ansvar i et byggeprosjekt. Det er imidlertid et absolutt krav at foretaket kan dokumentere kompetansen ved interne kvalitetssikringsrutiner. Dokumentasjon på kompetanse må også kunne fremvises når kommunen utfører tilsyn.

Alternativer

Når man skal få utført byggearbeid som krever søknad om tillatelse til tiltak, må det også sendes inn erklæring om ansvarsrett. Ansvarsretten er regulert i plan- og bygningsloven, og skal sikre at kvalifiserte fagfolk står ansvarlige for bygge- og anleggsarbeider som er av en viss størrelse. Det finnes imidlertid noen tiltak som ikke krever ansvarsrett, og som kun krever at en ufaglært privatperson sender inn søknad uten ansvarsrett sammen med søknad om tillatelse til tiltak.

Nedenfor følger en veiledende liste over tiltak som kan utføres uten ansvarsrett:

• Oppføring av en enkel frittliggende bygning som ikke skal benyttes til beboelse, hvor samlet bruksareal eller bebygd areal er under 70 m2. Bygningen kan ha inntil en etasje og kan i tillegg være underbygget med kjeller.
• Oppføring av ett enkelt tilbygg hvor samlet bruksareal eller bebygd areal er under 50 m2. Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller.
• Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i bolig, som for eksempel fra bod til kjellerstue.
• Skilt, reklameplakat, og lignende, på opptil 6,5 m2 montert på vegg, eller frittstående skilt montert i terreng med maks størrelse høyde 3,5m x bredde 1,4m.
• Driftsbygninger i landbruket inntil 1000 m2, for eksempel låve eller landbruksgarasje
• Midlertidige eller mobile bygninger, konstruksjoner eller anlegg som skal stå i maksimum 2 år, som for eksempel brakker.

Hvordan finne fagfolk

Når man skal starte et byggeprosjekt, kan det være usikkerhet knyttet til hvilket firma man skal velge for jobben. Det anbefales å hente inn minst tre tilbud fra ulike aktører, for å få oversikt over prisnivået og hva de ulike har å tilby. Man kan starte med å spørre familie, venner eller kollegaer om de har erfaring med lignende oppdrag og kan anbefale noen.  Man kan også benytte et anbudsfirma for å slippe å lete etter passende aktører selv, som for eksempel Byggstart. På den måten kommer man i kontakt med flere entreprenører samtidig som kan komme med sine tilbud på prosjektet.

Når man tar kontakt med et foretak kan man spørre om de har sentral godkjenning. Sentral godkjenning er en frivillig kvalitetsordning som tillater at foretak kan søke om å komme inn i et åpent register som viser at foretaket har ansvarsrett. Foretaket må betale gebyr for å bli tatt opp i registeret, i tillegg til årsgebyr for å bli stående i registeret. Foretak som har sentral godkjenning behøver ikke å dokumentere sine kvalifikasjoner på nytt i hvert enkelt tiltak. Godkjenningen gis i forskjellige tiltaksklasser. Selv om et foretak har sentral godkjenning må de likevel erklære lokal ansvarsrett i hvert tiltak. For å søke om lokal ansvarsrett kan man fylle ut Blankett nummer 5181 - Erklæring om ansvarsrett. 

Det er kommunene som kan tildele lokal ansvarsrett. Dette gjøres for de tiltakene hvor tiltakshaver ikke kan utføre arbeidet på egenhånd. Hvis foretaket allerede har sentral godkjenning som dekker det de skal gjøre i tiltaket, vil kommunen normalt legge den sentrale godkjenningen til grunn. Hvis foretaket ikke har sentral godkjenning, må de dokumentere at de har gode nok kvalifikasjoner til å få ansvarsrett for det tiltaket som byggesøknaden gjelder.

Gode råd

Det kan kanskje virke som det er unødvendig mye papirarbeid og byråkrati knyttet til byggearbeid i Norge. Formålet med alle reglene er selvfølgelig å sikre at arbeidet som blir gjort oppfyller kravene til kvalitet og sikkerhet. Det burde i seg selv være motivasjon nok til å ta ansvarsrett på alvor. Det er imidlertid greit å være klar over at myndighetene har mange virkemidler de kan benytte dersom den ansvarlige ikke oppfyller lov, forskrift og krav i tillatelser, som blant annet:

• Pålegge retting, opphør av bruk og forbud mot fortsatt virksomhet
• Pålegge stansing av arbeid
• Pålegge tvangsmulkt for å få gjennomført gitt pålegg
• Utferdige forelegg om plikt til å etterkomme pålegg
• Tvangsfullbyrde pålegg som ikke er etterkommet
• Pålegge retting eller utbedring innen fem år etter at ferdigattest er gitt, i tilfeller der det er vesentlig forhold i strid med lovgivning og gitte tillatelser
• Trekke tilbake godkjenningen
• Ilegge overtredelsesgebyr
• Varsle brudd på straffebestemmelser til påtalemyndigheten