Ønsker du pristilbud på prosjektet kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede fagfolk, matchet til ditt prosjekt. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende. Les mer om tjenesten her.

Det å heve taket er en god måte å få maksimal utnyttelse av din bolig. Du vil oppnå større bruksareal, uten å måtte flytte eller bygge ut i horisontal retning på tomten. Eldre boliger har gjerne et såkalt kryploft, et uinnredet loft, typisk med lavere takhøyde. Ved å heve takhøyden og gjøre andre nødvendige tekniske utbedringer kan dere få en helt ny etasje i boligen. Man kan også bygge ut med en ekstra etasje selv om man ikke tar utgangspunkt i et eksisterende loft.

Man bruker gjerne en del begreper om hverandre; takløft, heve taket, takheving, de er alle begreper som betyr det samme. I tillegg bruker man også begrepet påbygg. Ofte brukes dette synonymt, men påbygg brukes oftere i situasjoner der man ikke allerede har en etasje å bygge ut i fra, slik man gjerne har ved et takløft. Takopplett er et annet begrep som benyttes. Takopplett vil si at du hever sidene på et skråtak, uten å heve takets høyeste punkt. Takopplett er et betydelig mindre tiltak, og vil også kunne bli en god del billigere. Det kan være vanskelig å få oversikt over hva som gjelder når man skal søke om å utføre slike arbeider. Uavhengig av om du vil få utført et takløft, påbygg eller takopplett, gir vi deg en oversikt over hvilke tiltak som utløser søknadsplikt, hvilke roller du og ulike fagpersoner vil ha i søknadsprosessen, samt hva en slik søknad vil koste.

Heve taket - Må man søke?

Det å heve taket vil ofte være et søknadspliktig prosjekt. Det er hovedsakelig tre tilfeller som vil gjøre prosjektet søknadspliktig:

• Påbygg:

Det å heve taket regnes som et påbygg, altså utvidelse av boligen oppover. Å bygge på en ny etasje er et typisk eksempel på påbygg. Påbygg er et tiltak der du alltid vil måtte komme til å søke med hjelp fra fagfolk, på grunn av høye tekniske krav til prosjektering og utførelse.

• Bruksendring:

Har du fra før av et kryploft med takhøyde på for eksempel 1, 5 meter, vil det å heve loftet til vanlig takhøyde og ta det i bruk som vanlig bruksareal regnes som bruksendring. Også dette er et søknadspliktig tiltak. Her gjelder mange tekniske krav til lysinnslipp, takhøyde, rømningsveier etc. Du må derfor søke med hjelp fra en ansvarlig søker. Unntaket vil kunne være dersom det allerede finnes rom som er godkjent for varig bruk i samme etasje.

• Fasadeendring:

Det å øke høyden på boligen vil ofte føre til en vesentlig fasadeendring. Dette er et søknadspliktig tiltak i seg selv. Hvis det blir aktuelt i ditt prosjekt, vil fasadeendring gå inn som en del bli en del av søknaden for påbygg eller bruksendring.

Hva koster det å søke?

Prisen på takløft eller påbygg, vil kunne variere avhengig av størrelsen på huset, hvor komplekse arbeider som må til, og hvilke søknadspliktige tiltak som skal utføres. Du bør regne med å måtte bruke fra 30.000 kroner til over hundre tusen kroner for komplekse påbygg av hel ny etasje inkludert tegninger fra arkitekt. I tillegg kommer pris for prosjektering fra entreprenøren som skal utføre jobben (f.eks. prosjektering av bæring i bygget).

Hvem kan søke?

Som nevnt tidligere, vil takløft, påbygg og takopplett gjerne være tiltak der du er nødt til å søke med hjelp fra fagpersoner. Dette vil med andre ord si at en Ansvarlig Søker må sende inn selve søknaden og gjøre papirarbeidet rundt. I tillegg har man en del andre aktører som vil være involvert i byggesøknadsprosessen:

• Tiltakshaver:

Tiltakshaver er deg selv, på prosjektet ditt er det du som står oppført som oppdragsgiveren.

• Ansvarlig søker:

Det vil si firmaet eller personen som gjør selve søknadsarbeidet og står ansvarlig for å sende inn papirer og søknadsdokumentasjon om tiltaket til kommunen. Dette kan være en arkitekt, byggingeniør eller annen rådgivende fagperson.

• Ansvarlig prosjekterende:

Ansvarlig prosjekterende vil si det firmaet som står som ansvarlig for prosjekteringen på prosjektet, på sine respektive fagområder. Ved takløft, påbygg, eller takopplett vil dette typisk være en tømrerbedrift. Det er vanligvis også samme firma som står som ansvarlig utførende.

• Ansvarlig utførende:

Det vil si det firmaet som erklærer ansvar for utførelsen av de ulike arbeidene. Ved takløft/påbygg er det normalt flere fagfelt involvert, så ansvarlig utførende vil kunne være både tømrer, elektriker, eventuelt rørlegger osv.

• Ansvarlig kontrollerende foretak:

I noen tilfeller krever kommunen at tiltaket kvalitetskontrolleres av et eksternt foretak. Dette vil normalt ikke bli nødvendig ved takløft/påbygg/takopplett.

Det er altså ikke du selv som utfører søknadsarbeidet, dette er det Ansvarlig Søker som tar seg av og organiserer. Ofte kan det letteste være at det er entreprenøren som også tar på seg rollen som Ansvarlig Søker, men det er ikke alle entreprenørfirmaer som gjør dette. Mange ønsker at du selv kontraherer en arkitekt eller rådgivende ingeniør for søknadsjobben. Det finnes også entreprenørfirmaer som har egne avtaler med arkitekter eller rådgivere for å søke til kommunen.

Hvor lang tid tar søknadsprosessen?

Enkle byggesøknader til kommunen har i utgangspunktet 3 ukers behandlingstid for ett-trinns søknader. En ett-trinns søknad inkluderer både nødvendig prosjektering av tiltaket, samt erklæring av ansvar for alle fagområder. Dersom det er et mer omfattende påbyggprosjekt, vil det ofte søkes om i 2 trinn: rammesøknad og søknad om igangsetting. Her trenger man ikke finne entreprenør for trinn 2, så man kan gjennomføre anbudsprosessen mens man venter på rammetillatelsen (såfremt man er relativt trygg på å få den gjennom hos kommunen).

Dette er altså selve behandlingstiden, men husk at det å utforme søknaden og prosjekteringen gjerne tar minst like mye tid. I noen tilfeller kan man be om en forhåndskonferanse med kommunen hvis man er i tvil om hvorvidt prosjektet kommer til å bli godkjent. Slik slipper du å bruke tid og penger på utforming av byggesøknad uten å være sikker på at prosjektet kommer til å bli godkjent.

Hvilke godkjenninger på entreprenørfirmaet ha?

Når du skal i gang med et påbygg- eller takløftprosjekt, er det viktig at entreprenørfirmaet du velger er godt kvalifiserte. Dette er prosjekter som krever høy teknisk kompetanse, og for å unngå forsinkelser eller ekstra utgifter, er det visse ting du bør tenke på når du skal finne fagfolk til utførelsen av ditt prosjekt. VI har flere godkjenningsordninger for håndverkerfirmaer i Norge, her er noen av de viktigste:

• Mesterbedrift:

Dette er en ordning som viser at en eller flere i ledelsen har Mesterbrev, i tillegg til f.eks. fagbrev. Dette er en frivillig ordning, men den fungerer et ekstra kvalitetsstempel. Husk at en mester normalt bare har mesterbrev på ett fagfelt, så det er ikke sikkert at firmaet har samme kompetanse på alle fagfeltene de jobber med selv om de er registrert som Mesterbedrift.

• DBS-godkjenning:

Dette er en obligatorisk godkjenning for alle entreprenørfirmaer som skal gjøre elektriske arbeider.

• Godkjent våtromsbedrift:

Denne godkjenning betyr at en eller flere i firmaets ledelse har utført våtromskurs hos Fagrådet for Våtrom. Firmaer med denne godkjenningen forplikter seg også til å følge Byggebransjens våtromsnorm, og kun benytte våtromsgodkjente fagarbiedere. Husk imidlertid at kursene for å bli våtromsgodkjent bedrift foreløpig kun holdes på norsk. Det finnes derfor mange godt kvalifiserte håndverkere som utfører arbeid på våtrom også uten denne godkjenning, for eksempel fordi ledelsen er engelsktalende.

• Sentral Godkjenning:

Dette er en godkjenningsordning som gjør at håndverkerfirmaet automatisk får godkjennelse når de står som Ansvarlig utførende på et prosjekt. Det er likevel fullt mulig for et firma å erklære ansvar på et prosjekt, også  uten denne godkjenningen. Sentral godkjenning viser at bedriften har gode kvalitetssikringsrutiner, rett kompetanse og erfaring på sitt fagfelt, og at de har betalt alle skatter og avgifter. Det er en frivillig ordning, men den fungerer altså som et kvalitetsstempel.

Uavhengig av hvilke godkjenningsordninger bedriften har, bør du alltid sørge for at håndverkerne du velger har utført lignende type arbeider tidligere. Erfaring fra vellykkede og tilsvarende prosjekter er nyttig for å sikre at arbeidene utføres i høy kvalitet og i henhold til gjeldende lover og regler.

Neste steg

Når du har fått oversikt over hvordan søknadsprosessen foregår og hva som kreves av en kvalifisert entreprenør er det kanskje på tide å koble håndverkere inn i ditt prosjekt. Isåfall kan du gjerne benytte gratistjenesten Byggstart til dette. Byggstart er en tjeneste som kobler boligeiere med kvalitetssikrede entreprenører og håndverkere. Byggstart sjekker kredittrating, godkjenninger og referanser, og kobler deg med entreprenører som er godt kvalifisert for ditt prosjekt. Registrer ditt takhevingsprosjekt på forsiden på Byggstart.