Ønsker du pristilbud på prosjektet kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede fagfolk, matchet til ditt prosjekt. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende. Les mer om tjenesten her.

Tilbygg eller påbygg?

Det er forskjell på tilbygg og påbygg, selv om disse begrepene gjerne brukes litt om hverandre. Definisjonen er at et tilbygg er en utvidelse av bygningens grunnflate. Et påbygg derimot, er en del som plasseres oppå konstruksjonen som allerede er det. Et påbygg kan være en ekstra etasje, en ark, et takopplett eller et takløft. Et påbygg vil alltid utløse søkandsplikt, mens dette ikke alltid er tilfellet for tilbygg. Bygger du ut nedover, gjerne da en kjeller, heter det underbygg. Dette vil også alltid være søknadspliktig.

Når du skal bygge et tilbygg til boligen din, er det en del du kan gjøre som ikke er søknadspliktig. Det er dog en rekke begrensninger, og det gjelder å ha tunga rett i munnen hvis du skal la være. Følgende kan bygge uten å søke:

• Et tilbygg (altså bygg som er tilkoblet resten av boligen) på maksimalt 15 kvadratmeter er lovlig. Det må stå 4 meter eller mer fra nabogrensen.

Hvis du velger å bygge uten å søke, er det du som har ansvaret for at bygningen er lovlig oppført. Det finnes en rekke unntak og tillegg til reglene, så det anbefales å dobbeltsjekke at du har alle tillatelser som trengs. Det kan faktisk hende du ikke har lov til å bygge på mer av arealet av tomten din, selv om det er plass. Det beste er å ta kontakt med kommunen på forhånd og høre hva som finnes av reguleringsplaner og kommunale vedtekter. Og selv om du slipper å søke, må du si ifra til kommunen når du har bygget ferdig. De skal nemlig tegne inn bygget i kommunens kartdata.

Søknadsplikt

De fleste prosjektene når du skal bygge på huset er imidlertid søknadspliktige. Du kan som regel ikke søke selv heller, du trenger et ansvarlig foretak til å sende søknaden på dine vegne. Selv om du i noen tilfeller kan skrive søknad på egenhånd, er det for de fleste smartest å likevel overlate jobben til noen som kan det. Det er mye formalia som skal være riktig utfylt, og det er du som søker som står ansvarlig om det er noe som viser seg å være feil. Kommunen kan komme på befaring under byggingen og kontrollere at du har dokumentene i orden, og at du følger forskriftene. Da er det greit å vite at den som har søkt har erfaring, og at du har alt på stell.

Bruksendring

Alt av bruksendring må uansett alltid søkes. Det gjelder for eksempel om du ønsker å gjøre om en bod eller kjeller til et normalt bruksrom, som soverom eller stue. Det samme gjelder om du skal gjøre om et næringsbygg eller endre på bærende elementer. Før 1. mai 2021 var det alltid søknadspliktig å bygge tilbygg ment for varig opphold og beboelse, men dette er ikke lenger tilfelle.  Snakk med entreprenøren din, han vet sannsynligvis om arbeidet medfører søknadsfrist. Vet han ikke det, kan det kanskje lønne seg å se seg om etter en annen entreprenør.

Skal du bygge platting eller terrasse, kan det derimot hende du kommer deg unna. Ligger den lavere enn én meter, over terrenget og mindre enn 15 kvadratmeter, er det ikke søknadspliktig selv om det ligger nærmere naboen enn 4 meter. Pass også på at du ikke bygger over vann- og avløpsledninger. Men nok en gang er det greit å sjekke hvordan det ligger an i din kommune. Dette kan du sjekke på nettet, og du burde finne kommuneplanens arealdel og reguleringsplanen for eiendommen din på kommunens hjemmesider.

Hvordan søke om tilbygg

Søke uten ansvarsrett

Hvis du skal bygge et tilbygg på under 50 kvadratmeter, kan du altså i de fleste tilfeller søke uten ansvarlig foretak. Det samme gjelder hvis du skal sette opp en frittliggende bygning på opptil 70 kvadratmeter som heller ikke er ment til varig opphold. Hva du må ha av vedlegg kan variere noe, men det er noen punkter som er obligatorisk at du har med:

• Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett
  ‍
• Følgebrev
  ‍
• Nabovarslingsdokumenter
  ‍
• Inntegnet situasjonskart i målestokk
  ‍
• Plan-, snitt og fasadetegninger med inntegnede terrenglinjer. Tegningene må være målsatt
  ‍
• Estetisk redegjørelse
  

Eksempler på vedlegg som kan være nødvendig i noen saker er:

• Søknad om dispensasjon
  ‍
• Søknad om avkjørselstillatelse
  ‍
• Kart med inntegnede frisiktlinjer
  

På nettsidene til direktoratet for byggkvalitet finner du alle blanketter du trenger, og søknaden kan sendes elektronisk via ByggSøk. De har også en veiviser som guider deg gjennom søknaden og hjelper deg med å fylle den ut riktig.

Søke med ansvarsrett

Om prosjektet ditt er større enn det du kan søke om selv, må søknaden fylles ut av en profesjonell aktør. I noen tilfeller kan entreprenøren søke for deg, men det hender også at de ønsker en tredjepart til å stå som ansvarlig søker (som regel en arkitekt som innehar Sentral Godkjenning som Ansvarlig Søker). Sentral godkjenning viser at firmaet har gått gjennom en prosess hvor selskapets faglige kompetanse og kvalifikasjoner, seriøsitet og rutiner for kvalitetssikring er godkjent av Direktoratet for byggkvalitet. Med en Ansvarlig søker med sentral godkjenning kan du være trygg på at søknadsprosessen går riktig for seg.

Behandlingstid ved byggesøknad

Som hovedregel er det 12 ukers behandlingstid ved søking om byggetiltak. Det er imidlertid noen momenter som korter ned behandlingstiden til 3 uker. Dette gjelder hvis:

• tiltaket er i samsvar med plan-og bygningslovgivningen og gjeldende planer
  ‍
• naboer eller gjenboere ikke har merknader
• ‍
• tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig
  

Kommunen kan likevel gjøre om behandlingstiden til 12 uker. Dette gjøres gjerne dersom du har levert mangelfull dokumentasjon. Hvis søknaden din har behandlingstid på 3 uker, kan du anse tillatelse som gitt dersom du ikke har fått svar i løpet av tiden, men du burde ringe kommunen og forsikre deg om at alt er klart. Hvis du oppfyller alle kravene i søknaden, kan ikke kommunen nekte deg å bygge.

Hva koster en byggesøknad?

Det er kommunen som fastsetter gebyret for en byggesøknad. Dette kan derfor variere noe etter hvor i landet du bor. I tillegg til dette kommer administrasjonskostnader til ansvarlig søker. Dette er avhengig av hvor omfattende prosjektet ditt er, innsamling av ansvarsretter, produksjon av tegninger og slike ting. Oppå dette legger gjerne entreprenøren på en liten avgift for papirarbeid tilknyttet søknaden. Dette føres ikke separat på regningen, men det legges på noen timers arbeid.

Husk naboen

De aller fleste søknader innebærer også at du sender ut et nabovarsel. Dette må gjøres før du søker, og eventuelle merknader naboen måtte ha og hvordan du har forholdt deg til disse må være vedlagt søknaden. Unntaket fra plikten om nabovarsel er hvis arbeidet du gjør berører naboene i liten grad. Er det stor avstand til naboen, eller du skal sette opp en bygning naboen ikke kan se fra sin tomt, er det typiske tilfeller hvor plikten bortfaller. Det samme gjelder innvendige fysiske arbeider. Varselet skal inneholde en beskrivelse av hva du har tenkt til å gjøre, og den samme dokumentasjonen du sender med søknaden. Du må også oppgi om byggingen krever dispensasjon, og gi naboen en frist på når de senest må si ifra om de har noen innvendinger. Denne fristen må være på minimum to uker fra når de mottar varselet.